4 av 10 har opplevd diskriminering som barn

Det viser en global undersøkelse om diskriminering og ekskludering som Redd Barna har utført.

Undersøkelsen omfatter representative utvalg i 18 land fra hele verden, deriblant også Norge, Sverige og Danmark.

Dette er ifølge Redd Barna den største undersøkelsen som er gjennomført av en uavhengig hjelpeorganisasjon. Ifølge hjelpeorganisasjonen viser en undersøkelse for første gang hvordan diskriminering påvirker menneskers livsmuligheter globalt.

Flest diskriminert i Afrika

Undersøkelsen viser at nesten 40 prosent av verdens voksenbefolkning har blitt utsatt for diskriminering som barn på grunn av sitt kjønn, etnisitet eller religion, en funksjonsnedsettelse eller helt enkelt på grunn av hvor de bor.

Noen tall fra undersøkelsen:

• Fire av ti hevder de har fått barndommen ødelagt av diskriminering
• Nesten halvparten (49 prosent) sier at en av konsekvensene er at deres tilgang til utdanning ble negativt påvirket.
• Litt over en tredjedel (35 prosent) sier de ikke fikk tilgang til kritisk viktige helsetjenester.
• De afrikanske respondentene rapporterer om de høyeste nivåene av diskriminering i sin barndom (58 prosent);

• Nesten halvparten av alle mennesker kartlagt i Asia (45 prosent) sier de ble gjenstand for diskriminering da de var barn.
• I USA og Latin-Amerika svarer 36 prosent at de er blitt diskriminert som barn
• I Europa og Midt-Østen har 29 prosent opplevd å bli diskriminert som barn

Nordmenn bekymret for flyktningbarn – men ikke i Norge

Norge skiller seg ut på mange områder i Redd Barnas globale undersøkelse om diskriminering og ekskludering.

Sju av ti nordmenn er for eksempel bekymret for diskriminering mot flyktningbarn. Dette er rundt 10 prosent flere enn tilfellet er i Danmark og Sverige. Men bare hver tredje nordmann tror at diskriminering av flyktningbarn er et problem her i Norge (34 prosent).

Dessuten mener kun hver tredje nordmann at de selv kan gjøre noe med diskrimineringen. Videre viser undersøkelsen at nordmenn er i større grad bekymret for dårlig helsetjenester (86 %)til barn enn for terrorisme (79 %).

Nordmenn er på flere områder mer bekymret for barms sosiale problemer enn svensker og dansker. 71 prosent av nordmennene er bekymret for ekstrem fattigdom, mens våre kun 57 prosent av våre skandinaviske naboer er det. Når det gjelder helsetjenester er 86 prosent av oss her på berget bekymret for verdens barn, mens svenskene (58 prosent) og danskene (59 prosent) er mye mindre bekymret.

De mest sårbare henger etter

Funnene i undersøkelsen samsvarer med Redd Barnas nye rapport «Every last child» som viser at selv om verden har gjort store fremskritt med fattigdomsbekjempelse, blir noen grupper systematisk forbigått og utestengt på grunn av hvem de er og hvor de bor.

Disse barna tilhører de mest sårbare gruppene i verden, og situasjonen forverres stadig, heter det i rapporten.

– Vi snakker om barn fra etniske og religiøse minoriteter, jenter, barn med funksjonsnedsettelser, barn som lever i krig, konflikt eller er på flukt. Dette er barn som står på stedet hvil eller får det verre mens resten får det bedre, sier generalsekretær Tove R. Wang i Redd Barna.

Ny bærekraftsmål

I 2015 ble verdens ledere enige om de nye bærekraftige utviklingsmålene. Målene gir verden et sett med felles mål for å avskaffe fattigdom, i alle dens dimensjoner, en gang for alle. Gjennom bærekraftsmålene lovte Erna Solberg, Barack Obama og resten av verdens ledere å sikre at alle grupper får ta del i framgangen.

Redd Barna frykter at deres rapport viser at det kan bli vanskelig å bekjempe fattigdommen innen 2030, slik bærekraftsmålene tar sikte på.

Framgangen med å bekjempe fattigdom kommer til å sakke akterut, i verste fall stanse helt, dersom vi ikke også klarer å adressere ekskludering og diskriminering som grunnleggende probremstilling, heter det i rapporten.

Poenget er at disse barna har ikke fått det bedre selv om vi har klart å bedre situasjonen for de fattigste i verden, som det har vært enklere å nå fram til.

Bærekraftsmålene kan ikke nås uten å stanse diskriminering mot ekskluderte grupper, mener Redd Barna. Fokus på fattigdomsbekjempelse alene er ikke nok.

Noen nøkkeltall fra rapporten «Every Last Child»:

• 400 millioner barn forskjellsbehandles på grunn av sin etnisitet eller religion
• Mer enn 5 millioner barn dør før sin 5-årsdag. Det tilsvarer 16 000 barn hver dag. De fleste av disse kan reddes, men det vil kreve en ny tilnærming fordi de fleste av disse barna enten bor i områder som er geografisk utilgjengelige, eller er utfordrende å nå på andre måter.
• Minst 1,2 milliarder barn (1/4 av alle barn i verden) bor i områder/regioner som har seilt akterut i forhold til resten av landets utvikling.
• 720 millioner jenter i verden i dag, inngikk ekteskap før de var 18 år. Til sammenligning giftet 156 millioner menn seg før de var 18.
• 1 av 10 barn bor i land med krig og konflikt
• 42 500 mennesker måtte hver dag flykte fra sine hjem i 2014. Det er en firedobling sammenlignet med 2010. Enda flere måtte som kjent flykte i fjor.
• 150 millioner barn anslås å ha nedsatt funksjonsevne
• 400 millioner barn under 13 år lever i ekstrem fattigdom
• Urbefolkninger utgjør 5 % av verdens befolkning, men utgjør 15 % av de fattigste i verden.

– Selv om verden har gjort store fremskritt med fattigdomsbekjempelse, blir noen grupper barn systematisk forbigått og utestengt på grunn av hvem de er og hvor de bor. Disse barna tilhører de mest sårbare gruppene i verden, og situasjonen deres forverres stadig, sier Tove Wang i Redd Barna.