53 prosent flere får pleiepenger etter regelendring

Fra 1. oktober 2017 ble det innført nye regler i pleiepengeordningen for yrkesaktive med syke barn. Regelendringene innebar at langt flere foreldre enn før fikk rett til økonomisk støtte ved pleie og omsorg for sine barn.

Resultatet er at tallet på omsorgspersoner som benytter seg av ordningen, har skutt i været. Det går fram av en analyse som er publisert i siste utgave av Navs fagtidsskrift Arbeid og velferd.

Fra 2016 til 2019 har antallet omsorgspersoner med pleiepenger økt med 53 prosent, og antall barn som er omfattet av ordningen, har økt med 56 prosent.

I 2019 var i alt 12.600 omsorgspersoner omfattet av ordningen. Året for endringene trådte i kraft var antallet i overkant av 8.000.

9.600 barn var omfattet av ordningen i 2019, mot drøyt 6.000 i 2016.

En forbedring

Utvidelsen av pleiepengeordningen i 2017 er en forbedring for pårørende til barn med omsorgsbehov, konstaterer Anita Vatland, som er daglig leder i Pårørendealliansen.

Beregninger fra Pårørendealliansen viser at det er rundt 800.000 pårørende med omsorgsoppgaver i Norge. Mange av dem er foreldre til syke eller funksjonshemmede barn.

– Pleiepengeordningen gir foreldre mulighet til å ta seg av sine barn uavhengig av diagnosen. Det er behov for omsorg som bestemmer om de kan få pleiepenger. Det er en jobb, og pleiepenger er en kompensasjon for jobben de gjør, sier Vatland til Velferd.no.

Hun påpeker at foreldrene avlaster det offentlig helsevesenet gjennom innsatsen de gjør.

Økt aldersgrense

Endringene i 2017 innebar at pleiepengeordningen ble utvidet til å gjelde alle barn og unge under 18 år som er så syke at de kontinuerlig trenger foreldre eller andre omsorgspersoner hos seg.

Ordningen ble med dette utvidet til også å gjelde barn og unge med alvorlige varige lidelser.

Tidligere omfattet ordningen bare de med barn under 12 år som var innlagt på sykehus, og med barn under 18 år som var svært alvorlig eller livstruende syke. De med varig syke barn, som kronisk syke og funksjonshemmede, var bare omfattet i perioder der sykdommen var ustabil eller forverret seg.

Var tilstanden stabil, hadde foreldrene ikke rett til pleiepenger selv om barnets pleiebehov var stort. Foreldre som ikke kunne stå i jobb på grunn av omfattende pleieoppgaver, måtte da klare seg med det de kunne få av andre ytelser, som grunn- og hjelpestønad fra folketrygden eller omsorgsstønad fra kommunen.

Disse ytelsene er imidlertid ikke ment som inntektssikring og gir langt mindre utbetalt enn pleiepenger.

Seks av ti mottaker er kvinner

De siste tiårene har det blitt en jevnere arbeidsdeling mellom kvinner og menn både i arbeidslivet og i hjemmet. Det er allikevel mødrene som benytter pleiepengeordningen mest, viser Navs analyse.

Kjønnsfordelingen har ikke endret seg som følge av reformen i 2017. Både før og etter utvidelsen av ordningen har kvinnene utgjort om lag 60 prosent av pleiepengemottakerne.

Basert på tallene for mottak av pleiepenger, tar Navs analyse opp spørsmålet om sammenhengen mellom kjønnsforskjeller i sykefravær og forskjeller i omsorgsansvar.

Mange har pekt på «dobbeltarbeidshypotesen» som en mulig forklaring på at kvinner har høyere sykefravær enn menn. Denne hypotesen går ut på at kombinasjonen av oppgaver knyttet til arbeid og fritid gir kvinner en større samlet belastning, blant annet fordi de opplever et større ansvar og har større bekymringer knyttet til familie, hjem og barn.

Forskning gir sprikende svar på i hvilken grad dobbeltarbeid kan forklare kjønnsforskjellene i sykefravær.

«Den relativt høye kvinneandelen blant omsorgspersoner med pleiepenger kan imidlertid sies å støtte opp om at kvinner i gjennomsnitt tar større ansvar for barna enn menn, i alle fall for syke barn», skriver Nav i sin analyse.

Økt andel eldre barn

Etter at regelendringene trådte i kraft i 2017 mottar omsorgspersoner pleiepenger for flere barn i alle aldersgrupper. Den yngste aldersgruppen utgjør imidlertid en lavere andel enn tidligere.

Mens nær 45 prosent av barna var under ett år i 2016, var denne andelen redusert til 33 prosent i 2019. Den vanligste diagnosegruppen er imidlertid fortsatt for tidlig fødte barn.

Aldersgruppen 12-17 år har hatt størst økning etter at reglene ble endret. Andelen 12–17-åringer det mottas pleiepenger for, økte fra 17 prosent i 2016 til 22 prosent i 2019.

Antallet jenter det mottas pleiepenger for, har særlig økt i denne aldersgruppen. Jenter utgjør 56 prosent av alle i aldersgruppen 12-17 år som det mottas pleiepenger for.

Samlet sett mottar omsorgspersoner likevel pleiepenger for flere gutter enn jenter, både før og etter reformen i 2017.

Før reformen lå andelen gutter stabilt på 55 prosent, men andelen i 2019 var redusert til 53 prosent.

Redusert krav til alvorlighetsgrad

Veksten blant 12–17-åringene må ses i lys av at den generelle aldersgrensen nå er 18 år, samtidig som det er redusert krav til sykdommens alvorlighetsgrad. Dette har medført at flere omsorgspersoner enn før mottar pleiepenger for unge med psykiske lidelser, lidelser som særlig rammer jenter, ifølge Navs analyse.

Etter reformen mottar også flere omsorgspersoner pleiepenger for barn med sykdommer i åndedrettssystemet samt medfødte misdannelser og kromosomavvik.

– Jeg er glad for at retten til pleiepenger er blitt diagnoseuavhengig, sier Anita Vatland.

Reduserer behov for sykefravær

Undersøkelser fra Pårørendealliansen viser at omsorgsoppgaver fører til sykefravær for mange pårørende. Utvidelsen av pleiepengeordningen betyr imidlertid at færre må sykmelde seg for å kunne ta seg av sine barn.

– Noen av dem som nå får pleiepenger, lå nok tidligere skjult i sykefraværsstatistikken. Reformen har bidratt til å få folk ut av sykefraværsstatistikken. Det bidrar til å beskytte sykefraværsordningen ved at den i større grad blir brukt til det den er ment for, sier Vatland.

Analysen fra Nav viser at mange tar ut graderte pleiepenger. Det mener Vatland er positivt.

– Det er flott at folk bruker ordningen gradert. Det gjør at de beholder jobbtilknytningen. Det viser at folk vil jobbe. For mange er jobben et fristed.

Sosiale ulikheter

Selv om pleiepengeordningen er forbedret, er det ikke alle som har mulighet til å benytte seg av ordningen, påpeker Vatland.

– Hva med dem som ikke har opparbeidet seg rett til pleiepenger? For eksempel de som har vært hjemme mens mannen har vært i jobb? Det kan blant annet gjelde innvandrerkvinner. Det er behov for å se på sosiale ulikheter når det gjelder kompensasjon for omsorgsoppgaver, sier hun.

Vatland er glad for at Nav nå har fått fram tall for hvordan endringene i pleiepengeordningen i 2017 har slått ut. Samtidig påpeker hun at det er mye vi ikke vet om dem som bruker ordningen.

– Vi vet lite om hvor de jobber og hva deres sivilstatus er. Om de har noen å dele omsorgsoppgavene med. Og om det er flere søsken i familiene. Det er behov for mer kunnskap om dette.

To reformer

Lederen for Pårørendealliansen påpeker at det i 2017 kom to lovendringer som hadde betydning for pårørende. I tillegg til endringene i pleiepengeordningen ble helse- og omsorgstjenesteloven endret med en egen paragraf om kommunenes ansvar overfor pårørende.

Lovendringen innebar at personer med særlig tyngende omsorgsarbeid nå har rett til pårørendestøtte i form av avlastning, opplæring og veiledning fra kommunen, samt omsorgsstønad.

– Vi bør også få fram fakta om hvordan den lovendringen har slått ut både i forhold til om familier får mer avlastning og om de får omsorgsstønad for sin innsats, sier Anita Vatland.