62-åringer ut av NHO

Lederen av sosialkomiteen på Stortinget, Arve Kambe (H), sier til Dagens Næringsliv at NHO opptrer umusikalsk når de tilbyr 50 ansatte i 60-årene feite sluttpakker samtidig som de vil ansette 25 yngre medarbeidere. Lederen i finanskomiteen, Hans Olav Syversen (KrF) mener det er et gap mellom liv og lære i NHO.

Det er selvsagt mulig å se det slik, for til vanlig snakker NHO om viktigheten av at ansatte står lenger i jobb. Landet har ikke råd til at en bråte ansatte gjør som i NHO, slutter når de fyller 62 år.

Arve Kambe minner om at Stortinget nettopp har vedtatt å øke oppsigelsesvernet i arbeidsmiljøloven fra 70 til 72 år. Han mener NHO må holde fast på arbeidslinjen og gå foran med et godt eksempel.

Ikke AFP

I NHO er regelen at ansatte jobber til de fyller 67 år. NHO har ikke en AFP-ordning som gjør at ansatte kan slutte når de fyller 62 år. Den gjennomsnittlige pensjonsalderen er 66,7 år. Administrerende direktør Kristin Skogen Lund sier det viser at NHO har truffet ganske godt med sin seniorpolitikk.

Styret har vedtatt at de årlige kostandene må reduseres med 50 millioner kroner fra et samlet budsjett på 400 millioner innen 2020. Hvis de ansetter 25 nye, 25 slutter ved naturlig avgang og 50 får sluttpakker når de fyller 62 år, ligger de an til å klare det målet.

Når det er nødvendig å nedbemanne, er det ganske vanlig å tilby de eldste sluttpakker. Flere i den aktuelle alderen i NHO har gitt uttrykk for at de ønsker å kunne slutte før de fyller 67 år. NHO har ikke lagt press på sine eldre arbeidstakere slik det skjer når bedrifter må nedbemanne raskt på grunn av sviktende inntekter. NHO er dessuten tjukk i penger, så de kan tilby rause ordninger til de som vil slutte.

Når så mange får sluttpakker samtidig som de vil ansette 25 nye medarbeidere, skyldes dette at de har behov for å fornye kompetansen i medarbeiderflokken. Slik er det over alt. Digitaliseringen for eksempel krever ny kompetanse. Det er ikke nok at de som er ansatt, lærer seg å møte de nye utfordringene. En trenger tilførsel av spesialister.

NHO gjør det de mener er best for NHO. Bedriftsledere gjør gjerne det som er best for egen bedrift. I praksis betyr det ganske lite hva politikere mener eller det NHO og LO er enige om på det generelle målplanet.

Signal og realiteter

Kristin Skogen Lund er en klok leder. Hun innrømmer at NHO ikke sender ut noe godt signal og sier til DN at det «signalmessig» ikke burde vært slik. «Signalmessig» er det mye som burde vært annerledes. Arbeidsgivere må handle i praksis. Da er det realitetene, ikke signalene som teller. Den verden Kristin Skogen Lund befinner seg i, trenger ikke politikere flytte inn i.

– NHO må som alle andre i samfunnet omstille seg, og det ar vi gjort på en skånsom og lite omstridt måte. Etter min mening bør det styrke vår troverdighet i arbeidslivspolitikken, sier Lund.

Arbeidsgivere og ansatte i NHO har funnet en løsning som fungerer godt for dem. Det er det som teller.

Kambe undrer seg over at NHO kan gjøre dette samtidig som pensjonsalderen øker fra 70 til 72 år. I den virkelige verden fører dette til at flere arbeidsgivere kommer til å gjøre som NHO. Av den enkle grunn at de trenger tilførsel av ny kompetanse raskere enn eldre arbeidstakere slutter.

NHO var imot denne endringen. Kristin Skogen Lund er ikke så umusikalsk at hun sier at det er enda større grunn til å få ut flere 62 åringer når det nå blir flere som kan stå i jobben til de er 72 år. Men slik er det nok i praksis.