Adgangskort til opplevelser for barn i familier med dårlig råd

Mer enn hundre tusen norske barn lever i lavinntektsfamilier. For mange av dem betyr trang økonomi at de ikke får tilgang til de samme opplevelsene som sine jevnaldrende. Det kan for eksempel dreie seg om å gå på kino, besøke en fornøyelsespark, gå på fotballkamp eller i svømmehall.

Alt dette er aktiviteter som koster penger. For mye penger for mange familier.

En rekke kommuner har tatt grep for å tilby disse barna opplevelser gjennom Opplevelseskortet Join. Det er en plattform som gir barn og unge fra lavinntektsfamilier mulighet til å delta i kultur og fritidsaktiviteter på lik linje med alle andre barn, ved at de tilbys gratis eller rabatterte aktiviteter.

De som får kortet, kan ta med en venn eller et familiemedlem på noen av aktivitetene – gratis eller med rabatt.

– Vårt mål er å gi opplevelser til flest mulig barn og unge, sier gründer og fagleder Ann-Kristin Bekkevoll.

Nasjonale samarbeidspartnere

I tillegg til de lokale tilbyderne av aktiviteter, har Opplevelseskortet Join avtaler med en rekke nasjonale samarbeidspartnere. Disse samarbeidspartnerne tilbyr gratis aktiviteter til barna i kommuner som bruker opplevelseskortet.

Blant de nasjonale samarbeidspartnerne er Bø Sommarland, Dyreparken i Kristiansand, Riksteatret og Nordisk Film.

(Artikkelen fortsetter under bildet.)

Startet i Ålesund

Ålesund var den første kommunen som innførte Opplevelseskortet, på initiativ fra Ann-Kristin Bekkevoll. Hun var engasjert i arbeid mot fattigdom og utenforskap og hadde sett at barn i familier med dårlig råd risikerte å bli fattige på opplevelser og utestengt fra sosialt samvær med andre barn.

– Jeg møtte barnefamilier som slet økonomisk. Det var vondt å høre at barna ikke kunne få bli med på kino, dra på svømmehallen eller delta på andre aktiviteter, sa Bekkevoll da Velferd.no intervjuet henne for noen år siden.

Siden den gang har mye skjedd, forteller daglig leder Tom Christian Spangelid.

– Vi har laget en digital plattform – Join – som gjør det enklere for kommunene å administrere og bruke kortet, sier han.

– Tidligere ble det fysiske kortet delt ut en gang i året. Nå er det en dynamisk plattform, der man kan legge inn tilbud som dukker opp underveis. Dermed får man et aktuelt og oppdatert tilbud. Man kan blant annet få inn konserter og andre engangsarrangementer. De som tilbyr aktiviteter, kan for eksempel legge inn en konsert i kortet når de ser at det er ledige plasser.

(Artikkelen fortsetter under bildet.)

Lansert under pandemien

Den digitale versjonen av Opplevelseskortet Join ble lansert i august i fjor. Det var ikke et ideelt tidspunkt, vedgår Spangelid.

– Det har vært en ulempe at den digitale løsningen ble lansert midt under koronapandemien. Det har ikke vært mange aktiviteter i gang, og kommunene har hatt andre ting å tenke på, konstaterer han.

Bekkevoll og Spangelid forventer imidlertid at bruken av kortet vil ta seg opp.

Per i dag er 12 kommuner med i ordningen, og det er om lag 1.400 barn som har kortet.

– Vi er i dialog med flere kommuner og regner med at flere vil komme med i løpet av høsten, sier Bekkevoll.

Annerledes enn regjeringens fritidskort

Regjeringen har lansert et fritidskort, som også retter seg mot barn og unge. Hittil har dette fritidskortet bare vært et prøveprosjekt i noen få kommuner, men foran valget har barne- og familieminister Kjell Ingolf Ropstad lovet at fritidskortet skal rulles ut på nasjonalt plan fra høsten 2022 dersom Solberg-regjeringen får fortsette.

Fritidskortet til regjeringen er imidlertid ingen konkurrent til Opplevelseskortet Join, poengterer Bekkevold og Spangelid.

Én forskjell er at formålet med regjeringens kort er å gi tilskudd til alle unge, mens Opplevelseskortet Join er målrettet mot barn i lavinntektsfamilier.

En annen forskjell er at regjeringens fritidskort gir økonomisk tilskudd til å delta i organiserte fritidsaktiviteter, mens Opplevelseskortet Join gir gratis tilgang til uorganiserte opplevelser.

Det er behov for begge deler, poengterer Spangelid.

– De dekker ulike behov for samme målgruppe. Det er fint at barn får mulighet til å delta for eksempel i organisert fotball, men når alle gutta skal på kino på kvelden, risikerer de å falle utenfor. De er viktig å kunne være med på alle arenaer.

Spangelid forteller at Arendal kommune bruker både Opplevelseskortet Join og regjeringens fritidskort. Der omtales Opplevelseskortet Join som Fritidskortet pluss.

(Artikkelen fortsetter under bildet.)

God samfunnsøkonomi

Trang økonomi er et av hindrene for at flere kommuner tar i bruk Opplevelseskortet Join. Kommunene betaler en lisens for å bruke kortet, og de må sette av noe tid til å administrere ordningen.

Den digitale løsningen har imidlertid gjort det enklere å bruke kortet.

– Dette skal et lavterskeltilbud, uten for mye byråkrati. Det er de som kjenner barnet best, som kan gi ut kortet. Den kan for eksempel være en helsesykepleier, helsestasjon, barnevern eller Nav, sier Spangelid.

Bekkevoll tror flere ville vært med, hvis bevisstheten hadde vært større om gevinsten ved å gi barn i lavinntektsfamilier tilgang til opplevelser.

– Det er inkluderende og forebygger utenforskap. Og beregninger viser at det er lønnsomt. Hvis du forhindrer at et barn faller utenfor, sparer du samfunnet for én million kroner i året når barnet blir voksent, sier Ann-Kristin Bekkevoll.

– Det er viktig at kommunene ser den samfunnsøkonomiske effekten av å satse på dette, supplerer Tom Christian Spangelid.