Samfunn

Illustrasjonsfoto

Advarer mot å gjøre fagskolene til universitetskloner

Fagskolene skal anerkjennes som høyere utdanning, har Stortinget bestemt. Nå advarer arbeidslivsorganisasjoner på begge sider av bordet mot å viske ut skillet mellom yrkesfag og universitetene.

Publisert Sist oppdatert

I vår vedtok regjeringen at fagskolene skal anerkjennes som høyere utdanning, og i oppfølgingen av tiltakene i Fagskolemeldingen sendte regjeringen ut et utkast til ny fagskolelov på høring. Forslaget har, med enkelte bemerkninger, fått bred oppslutning i arbeidslivet – som for tiden skriker etter yrkeskompetanse. Organisasjon for norske fagskolestudenter (ONF) har uttalt at de «endelig føler seg verdsatt.»

Forslaget gir fagskolene rett til å være del av en studentsamskipnad, og at opptak til fagskoleutdanningene går via Samordna opptak, slik det gjøres for opptak til universitets- og høyskoleutdanning. I tillegg ønsker regjeringen å endre dagens betegnelse «fagskolepoeng» til «studiepoeng» - noe blant andre LO har kjempet hardt for. – På den måten kan fagskolen få en mer reell status som høyere yrkesfaglig utdanning, har LO-sekretær Trude Tinnlund tidligere uttalt. NHO har også sluttet seg til dette.

Vil bevare egenarten

I høringssvarene fra arbeidsgiverorganisasjonen Spekter og arbeidstakerorganisasjonene Akademikerne og Yrkesorganisasjonenes Sentralforbund (YS) advares det imidlertid mot å samkjøre for mange elementer i fagskoleutdanningen med høyskoler og universitet.

Selv om det «er mye positivt i den foreslåtte loven om fagskoler», mener Spekter, som dominerer i sektorene helse, samferdsel og kultur, at noen forslag legger opp til at fagskolene kan bli for like universitetene og høyskolene.

«For å ivareta arbeidslivets behov, er det etter Spekters syn viktig å holde fast ved at fagskoleutdanningene skal være korte og yrkesrettede, med en tett kobling til utviklingen og behovene i arbeidslivet,» skriver Spekter i høringssvaret.

De mener at yrkesfagenes status er avhengig av «en tydelig videreutdannings- og spesialiseringsvei», også for de med yrkesutdanninger fra videregående skole og som kan gi kortere yrkesrettede utdanninger ut over det videregående skole kan tilby. Spekter er derfor skeptisk til å bruke betegnelsen «høyere yrkesfaglig utdanning», samt til innføringen av studiepoeng i stedet for fagskolepoeng, som de mener «til forveksling er de samme som ved universiteter og høyskoler.»

Uklarhet

De får støtte hos arbeidstakerorganisasjonen Akademikerne, som gjerne er motpart til Spekter under tariff-forhandlinger.

«Innføringen av begrepet ‘yrkesfaglig høyere utdanning’ fører til en uklarhet i skillet mellom høyere utdanning og fagskoleutdanning. Begrepsbruken, sammen med innføringen av studiepoeng for fagskoler, kan føre til forvirring om forskjellen mellom UH-institusjoner og fagskoler både for fremtidige studenter og arbeidsgivere og skape uklarhet om kompetansen kandidatene besitter,» skriver de i sitt høringssvar.

Også YS stiller spørsmålstegn ved innføringen av «studiepoeng», siden innholdet i begrepet fortsatt vil være det som i dag ligger i «fagskolepoeng».

«YS har vært klare på at vi ønsker å opprettholde fagskolepoeng med begrunnelsen at fagskolen må styrkes på fagskolens og yrkesfagenes premisser, og at høyere utdanning ikke skal brukes som en målestokk for å oppnå anerkjennelse,» skriver de i sitt høringssvar.

Powered by Labrador CMS