Alderstesting av mindreårige asylsøkere fører til identitetskrise og selvskading

Sosialantropolog Aisha Munir har fulgt enslige, mindreårige asylsøkere som blir alderstestet for å avgjøre om de får bli i Norge. Forskningen viser at undersøkelsen fører til identitetskrise, selvskading og lav selvfølelse hos ungdommene, skriver UiO i en pressemelding.

– Gap opp! – er beskjeden en afghansk gutt får på et norsk tannlegekontor. Tenåringen får tatt røntgen av tennene og røntgenbildet skal være med på å avgjøre om han er barn eller voksen.

• LES OGSÅ: Norske bistandsmidler brukes til alderstesting av unge asylsøkere

Det er andre regler for barn enn for voksne som søker om asyl og det er derfor avgjørende om en ungdom blir vurdert til å være under eller over 18 år. Når norske myndigheter har vært i tvil om alderen til asylsøkere som selv sier de er under 18 år, har de tatt i bruk to fysiske tester: røntgen av hånd eller håndrot og røntgen av tenner.

Aldersundersøkelsen av enslige mindreårige asylsøkere har vært bredt kritisert av blant andre Rådet for legeetikk, Legeforeningen, Redd Barna og NOAS – Norsk organisasjon for asylsøkere.

– Mange har uttalt seg kritisk til aldersundersøkelsen, men ingen har lyttet til barna, sier antropolog Aisha Munir oppgitt. Hun legger til:

– Det vil si, de har snakket med dem, men det har ikke vært ungdommenes opplevelse av aldersundersøkelsen som har vært det sentrale. Kritikerne av aldersundersøkelsen har også en annen agenda enn å først og fremst formidle de unges stemme.

Fokus på kropp

Munir har til gjengjeld snakket en hel del med asylbarna. I arbeidet med masteroppgaven i sosialantropologi ved Universitetet i Oslo har hun fulgt dem gjennom hele asylsøknadsprosessen. Hun sammenlikner prosessen ungdommene går gjennom med den lange veien en vare må gjennom før den tilslutt enten får et godkjentstempel eller forkastes.

– I mangel på ID-papirer som norske myndigheter godkjenner, blir de hormonelle tenåringskroppene vurdert - er det skjeggstubber på haka, fjon på overleppa, har de muskuløse armer, knytter de seg mest til voksne eller andre ungdommer, er de høye og breiskuldra, er stemmen dyp, er de usikre i oppførselen?

• LES OGSÅ: Leger kritiske til alderstesting av asylsøkere

Munir har undersøkt ungdommenes syn på sine egne kropper i lys av aldersundersøkelsen, både hvordan de bedømmer sin egen kropp og hvordan de sammenlikner kroppen sin med kroppene til de andre enslig mindreårige asylsøkere på mottakene.

– Forholdet deres til kroppen er noe jeg forsker videre på og planlegger å skrive mer om i ei bok, sier hun.

Fortvilet og frustrert

Ungdommene flyttes fra den ene stasjonen til den neste: fra Politiets utlendingsenhet til ulike mottak og aldersundersøkelsen.

– Jeg har vært opptatt av hvordan kroppene deres er i bevegelse mellom de midlertidige stoppestedene. Jeg ønsket ikke å kun se på hvordan forholdene er på et mottak, men å følge de unge gjennom hele prosessen.

– Hvordan opplevde ungdommene denne prosessen?

– De blir fortvilte og frustrerte over å ikke bli trodd når de oppgir alderen sin. Fortvilelsen og frustrasjonen øker når de blir tildelt en alder som ikke stemmer med hvor gamle de selv mener de er, en alder basert på hva deres foreldre har fortalt dem gjennom barndommen, sier Munir.

• LES OGSÅ: Mer bistand blir brukt på hjemmebane, mindre går til de fattigste

Hun forteller at i de yngste barnas tilfelle fører dette til at de får en dyp mistillit til sine egne foreldre: har foreldrene deres fortalt dem gal alder, den avanserte teknologien i Norge kan jo ikke ta feil?

– Samtalene jeg har hatt med de enslige mindreårige hvor jeg fulgte dem igjennom asylprosedyren, ga meg innsikt i hvordan aldersundersøkelsen fører til identitetskrise, selvforakt og selvskading, sier Munir.