Alle må tilpasse seg Viken

Fra 2020 vil en rekke offentlige virksomheter få en regioninndeling som går på tvers av kjempefylket Viken som strekker seg fra Halden til Hemsedal.

Det nye fylket blir ikke bare det med flest innbyggere, det vil også måtte koordinere seg meg flest antall kommuner.

Fortsatt gjenstår det å finne gode løsninger på hvordan beredskap og planlegging mellom staten, kommunenen og regionen skal fungere.

Difi tror at løsningen er at alle andre tilpasser seg Viken.

• Alle bør tilpasse seg. Vikens geografi låses inn i byråkratiet.

• Divisjoner. Statens Vegvesen vurderer ny organisering.

• Husbanken har nylig gjennomført omorganisering. Men er klare for tilpasse seg hvis de må.

Ulik inndeling

I en ny Difi-rapport går det frem at Statens Vegvesen, Innovasjon Norge, NVE, Sivilforsvaret og Husbanken bør organisere seg etter Vikens grenser (Se tekstboks).

– I dag har regionale statsetater ulik inndeling. Det er først nå vi får et helhetlig bilde av hvordan dette oppleves av aktørene regionalt, og ikke minst hvordan de vurderer forutsetningene for samhandling i lys av ny fylkesstruktur, sier statssekretær i Kommunal- og moderniseringsdepartementet, Paul Chaffey.

KS er fornøyde med konklusjonene i rapporten.

– Vi ser at rapporten fra Difi anbefaler det KS, fylkeskommunene og kommunene har påpekt overfor regjeringen i mange sammenhenger. For det første sier Difi at statens regionale organisering i utgangspunktet bør følge fylkesgrensene. Dernest at inndelingen av lokale kontorer også bør tilpasses gjeldende kommune- og fylkesinndeling, sier KS-leder Gunn Marit Helgesen.

Husbanken har nylig gjennomført en større organisasjonsendring som tok høyde for fylkesinndeling. Leder i Husbanken, Osmund Kaldheim er likevel klar til å tilpasse seg enda en ny struktur om det blir nødvendig.

– Om det er behov for justeringer, så tilpasser vi oss. Det viktigste er at vi får til samarbeidet med kommunene, sier han.

Statens Vegvesen vurderer divisjoner

Tilpasningen blir trolig mest omfattende for Statens Vegvesen som i dag er organisert med to kontorer som går på tvers av det nye fylket. Samtidig har Stortinget bestemt at forvaltningsansvaret for fylkesvegene skal overføres til fylkeskommunen og sams vegadministrasjon skal oppløses.

– Oppdelingen av Statens vegvesen er etter mitt syn eksempel på en unødvendig og helt tullete reform, sier Geir Vinsand partner i NIVI Analyse. Konsulentselskapet har vært delaktige i utformingen av Difi-rapporten.

Vinsand synes Difis arbeid bringer samordningen i den regionale stat i riktig retning, men minner om at Difi for bare ett år siden mente at det ikke var noe reformbehov av betydning.

– Nå foreligger analyser som kan være en start på mindre sektoriell særforvaltning til fordel for en mer samordnet statlig forvaltning, sier han.

Som et svar på signaler fra departementet, vurderer for tiden Staten Vegvesen ny organisering. I utredningsarbeidet har ledelsen lagt til grunn at en eventuell fortsatt regional inndeling ikke må krysse de nye fylkesgrensene.

– Det betyr at alternative modeller som viderefører en inndeling i regioner, må innrettes slik at hver region omslutter en eller flere av de nye fylkesgrensene - ikke bare deler av dem, sier avdelingsdirektør Roar Midtbø Jensen i Statens vegvesen, Vegavdeling Østfold.

Han forteller at Statens Vegvesen vurderer en organisasjonsstruktur med divisjoner i stedet for regioner. Tanken er at man skal organisere noen oppgaver etter geografi på undernivå i divisjonen.

– Ved en slik inndeling vil det være naturlig å legge vekt på en inndeling som er i samsvar med de nye fylkesgrensene, men ikke nødvendigvis etter samme antall og inndeling som fylkeskommunene, sier Jensen.

Digitalisering vs geografi

Seniorforsker Torstein Nesheim ved Senter for Næringslivsforskning peker på at det er to store trender som påvirker offentlige virksomheters organisering i dag. Digitalisering og regionreform.

– Digitaliseringen åpner for å gå bort fra det geografiske prinsippet om organisering, sier han. – Men samtidig trekker regionreformen i retning av fortsatt geografisk organisering, men med en inndeling som «speiler» de nye fylkene.

Nesheim tror man kan komme begge trendene i møte ved å organisere primærenhetene etter funksjoner eller oppgaver, og kombinere dette med å etablere geografiske sekundærstrukturer.

– Samtidig åpner dette for en matriseorganisering, som har sine utfordringer, sier han.

Matriseorganisasjoner kritiseres ofte for å ha uklare kommandolinjer i motsetning til klassiske hierarkiske strukturer hvor det er tydeligere hvem som svarer til hvem.

Drømmen om bærekraftige beredskapsregioner

Etter flere omkamper virker det nå som selv hardt motstridende Finnmark Ap innfinner seg med at regionreformen må gjennomføres. Vinsand i NIVI Analyse mener den kunne blitt mye bedre.

– Forsøket på sterkere fylkeskommuner med utgangspunkt i gamle danske amt er et historisk feilgrep, sier han og peker på at det snart må tas tyngre strukturelle grep i offentlig sektor.

– Man kunne gått lengre og fjernet regionnivået for alle etater som kan digitalisere sine tjenester, sier han.

Deretter ville han innført bærekraftige beredskapsregioner uten administrativ oppdeling i alle deler av landet ogprinsippet Én dør til staten for kommunene, det vil si via Fylkesmannen for alle kommuneorienterte statsetater.

Samtidig ville han gått motsatt vei av regionreformen med landsdelsorganisering av alle statlige infrastrukturetater.

– Kommunene er i ferd med å reise seg i sterke byregioner og funksjonelle regionale tyngdepunkt. Da blir det liv.

Ifølge Kommunal- og moderniseringsdepartementet vil rapporten følges opp i kommuneproposisjonen for 2020 som kommer til våren.