Alle unntatt ett koronatiltak uten klar effekt

Helseminister Bent Høie har varslet innføring av nye tiltak i kampen mot økende koronasmitte denne uken.

Hva Høie gjør, får vi vite på torsdag ettermiddag. Det blir trolig en tøff beslutning.

– Etter min mening behøver han ikke stramme til, sier professor emeritus i medisin og helseøkonomi ved UiO, Ivar Sønbø Kristiansen.

– Han bør i hvert fall finne de mest effektive tiltakene med lave kostnader først – som å be folk holde avstand og ta ansvar for personlig hygiene. Isolasjon hvis de har symptomer. Dette er billige og effektive tiltak,

De strengere tiltakene som man så flere av på begynnelsen av året, mener han man må være mye mer tilbakeholdende med.

Lancet-artikkel

En forskningsartikkel publisert i legetidsskriftet Lancet viste nylig at effekten av for eksempel stenging av skoler og arbeidsplasser hadde moderat smitteeffekt.

Studien tar utgangspunkt i det såkalte R-tallet, som er antallet en smittet person overfører smitten til. Er R-tallet over 1, øker smitten. For tiden er R-tallet målt med 7-dagers glidende gjennomsnitt over 1,6, men det er fallende.

I mars lå R-tallet godt over 3.

Lancet-artikkelen viser at i etterkant av flere av tiltakene gikk R-tallet nedover, men effektene var ikke statistisk signifikante.

Forbud mot internasjonale flyreiser hadde ingen påvisbar effekt hverken ved innføring eller avslutning.

Bare forbud mot større forsamlinger hadde statistisk signifikant effekt.

Studien baserer som på efaringer med tiltak mot Covid-19 fra 131 land. Sønbø Kristiansen understreker at studiedesignet tilsier forsiktighet i tolkningen, men gir likevel liten støtte til omfattende og kostbare tiltak.

– Hjemmekontor slik som Oslo kommune nå har påbudt, har også betydelige kostnader. Jeg ville nok sittet mer stille i båten. De som tror på munnbind, selv om også det er et usikkert tiltak, kan bruke det, men ellers være varsom med ytterligere tiltak, sier Sønbø Kristiansen.

– Kreft er mye verre

Sønbø Kristiansen har forsket mye på kreftbehandling i sin karriere. Nå bruker han kreft for å sette covid-19 i perspektiv.

– Mens 11.000 nordmenn dør av kreft hvert år og over 30.000 får diagnosen årlig, vil i verste fall vil 5000 nordmenn dø av Covid totalt uten tiltak utover hygiene og avstand til andre. Kostnadene ved de tiltak vi har gjennomført hittil vil være i størrelsesorden 250 milliarder kroner. Det er mye mer enn den verdien vi vanligvis setter på 5000 unngåtte dødsfall. For 250 milliarder kroner kunne vi dekke all kreftbehandling i Norge i 10 år.

I statsbudsjettet for 2021 har Finansdepartementet anslått at det er brukt 120 milliarder på covid-relaterte tiltak. Enkelte frykter tallet skal fordobles før vi er ferdige med pandemien en gang i 2022.

– Potensielle langtidsskadevirkninger fra covid-19 skal være ganske voldsomme for å forsvare ressursbruken nå, sier Sønbø Kristiansen.

Han mener kreft er mye verre enn Covid-19.

– Tenk deg om vi hadde hatt ukentlige pressekonferanser om dødsfall fra kreft og de mange kroniske plagene som forfølger de overlevende. Jeg tror det hadde skapt veldig mye bekymring. Nå har vi laget et oppsett som er egnet til å skape covid-panikk. Det er for mange pressekonferanser og for omfattende tiltak, sier professoren.

Balansegang

– Høie har en politisk utfordring. Han skal bidra til at regjeringen overlever kommende stortingsvalg. I pandemiens første fase har han nytt høy popularitet, men det kan endre seg. Vi kan gå mot en situasjon hvor det kommer økende kritikk av de tiltakene som har vært iverksatt eller skal bli iverksatt, sier Sønbø Kristiansen.

Bakgrunnen er at man i USA har hatt omfattende demonstrasjoner mot smitteverntiltak, og det er motstand også i andre land. I Norge har fremtredende jurister reist spørsmål om lovligheten av enkelte tiltak,

Sønbø Kristiansen minner om at Norge er blant landene med lavest smittetall i Europa og at vi har hatt få dødsfall.

– Høies utfordring blir å forsvare den gode posisjonen nå når smitten øker igjen. Han må lytte til fagfolk og forsøke å holde kontrollen med så lite inngrep som mulig, sier han.

Fra sitt ståsted tett på det medisinske og faglige miljøet er Sønbø Kristiansen frustrert over den ubalanserte fremstillingen av pandemien i mediene.

– Smitten er på vei oppover. Men det er en del ubalansert informasjon både fra Helsedirektoratet, media og regjeringen når det gjelder epidemiens alvorlighet. Det beste målet vi har et antall innleggelser, og så langt er det nokså beskjedent selv om det øker, sier han.

Falske positive

Den erfarne eksperten peker på det han anser som en dårlig belyst side av saken, nemlig at det trolig er mange tilfeller av såkalte falske positive Covid-prøver, altså folk som ikke er syke, men som likevel slår ut som innehavere av viruset som følge av målefeil.

Falske positive kan skyldes forurensning i laboratoriet eller RNA-rester i luftveiene hos personer som har vært covid-smittet tidligere.

I dag er det ingen som vet hvor stort problem dette er, men analyser av andre, tilsvarende virustester har vist at 0,8 til 4,0 prosent av alle tester er falsk positive.. Det høres ikke så mye ut til man holder det opp mot antallet utførte tester per uke som for tiden ligger rundt 100.000.

Potensielt kan hundrevis ha fått covid-diagnosen uten å være smitteførende.