Alle vil bli sjef – og gjerne i offentlig sektor

Bortsett fra helsefag, er det ingen studieretning som har større økning i søkertallene enn økonomi og administrasjon.

Utdanning innen det som kalles «økonomi og administrative fag» har fått en voldsom vekst i antall søkere det siste året. Nesten 45.000 har søkt om en av de 8000 studieplassene som er planlagt ved dette utdanningsområdet i år. 19.000 av søkerne har «økadm» som sitt førstevalg. Det er kun helsefag (medisin, sykepleie etc.) som har flere søkere og flere studieplasser.

Studentene sikter seg inn mot offentlig sektor

Økonomi og administrative fag består av flere ulike typer studier. Her finner vi både samfunnsøkonomi og siviløkonom-studier. Samt flere ettårige studier innen økonomi og administrasjon og ledelse. Av mer spesial-innrettede studier i denne sekkeposten kan også nevnes eiendomsmegling, digitalisering, personalledelse og kompetanseutvikling, innovasjon, bærekraft-ledelse, musikk- eller sportsledelse og både luftfart- og shippingledelse.

Et «økadm»-studie som virkelig har fått luft under vingene er det treårige studieløpet innen offentlig administrasjon og ledelse ved Universitetet i Oslo. Der har 2006 håpefulle søkt om en av de 55 plassene som UiO har satt av til dette studiet. Også ved OsloMet har de et eget fag som retter seg mot ledelse i offentlig sektor: 2735 unge har søkt på en av de 101 studieplassene ved administrasjon og ledelse i offentlige virksomheter ved OsloMet.

– Jeg tror generelt at administrasjon og organisasjon oppleves som arbeidsrelevant, og det gjør disse fagene attraktive, sier professor Lars Erik Kjekshus ved Institutt for sosiologi og samfunnsgeografi på Universitetet i Oslo. Kjekshus er leder for masterprogrammet Organisasjon, Ledelse og Arbeid (OLA), som er en tverfaglig master der du kan bygge inn fag fra andre disipliner og skreddersy din egen master etter egne ønsker og interesser.

– OLA ble opprettet i 2011 og har økt jevnt og trutt og begynte med 30 plasser og med Tian Sørhaug som programleder. Jeg overtok i 2016 og siden da har vi økt antall plasser først til 40 og nå fikk vi 20 plasser til slik at vi vil ta opp 60 studenter til høsten. I år hadde vi rekordstor søkning på 984 søkere og da ble det besluttet å øke opptaksrammen, forteller Kjekshus.

Rekordmange nye studenter

Totalt har rekordmange fått plass ved landets universiteter og høyskoler i år. 108.000 søkere har den siste uken fått tilbud om studieplass.Det er en økning på 8000 sammenlignet med fjoråret.

– Annerledesåret 2020 fortsetter å sette rekorder, men i denne sammenhengen er det med positivt fortegn. Nå kan over hundre tusen glede seg over å skulle ta steget inn i studielivet, kanskje for aller første gang. Det er godt nytt.

– Kompetanse blir det viktigste drivstoffet for både offentlig og privat sektor i årene som kommer, sier forsknings- og høyere utdanningsminister Henrik Asheim (H) i en melding.

IKT øker mye

Også Informasjonsteknologi (IKT) er et av studiene som øker mye. Mer enn 18 prosent har fått tilbud om studieplass på IKT, og kvinneandelen fortsetter å stige. De siste årene har regjeringen tildelt midler til mange nye studieplasser innen IKT.

– Vi vet at arbeidslivet har et stort behov for flere mennesker med IKT-kompetanse. Derfor har vi gitt penger til 1530 nye IKT-relaterte studieplasser, i tillegg til de 1 400 som kom i revidert budsjett nå i år, sier høyre utdanningsminister Henrik Asheim.

Også historiefag, mediefag og samfunnsfag øker mye, sammen med økonomi og administrasjon, samt helsefag. På alle disse har mer enn 10 prosent flere søkere fått plass enn i 2019. Økningen er også markant for landbruksstudier og realfag.

I år er det også flere enn tidligere som har søkt og fått plass på ulike årsstudier, eller som vil fortsette utdanningen på masternivå.

– Koronakrisen kan nok forklare en del av økningen i antallet søkere. Når plutselig mange flere vil studere er det ofte et uttrykk for færre muligheter på arbeidsmarkedet. Isolert sett er selvfølgelig ikke det et godt tegn. Men det viser to ting jeg mener vi bør være glade for. Mange ser verdien av utdanning og mange bruker tiden utenfor arbeidslivet til å fylle på med kompetanse, sier Asheim.