Alles øyne er rettet mot jernbanen i Norden

Mens jernbanereformen rulles ut i Norge, har Dagens Perspektiv gjort en gjennomgang av hva som skjer i de andre nordiske landene på jernbanesiden.

Nasjonal Transportplan i Norge for perioden 2014-2023 er også historisk for sin satsing på jernbanen. 130 milliarder er satt av til jernbanen i perioden, hvorav 70 av disse skal gå til nye investeringer. Den kinesiske banegiganten MTR har ifølge Aftenposten meldt interesse for å konkurrere om strekninger med NSB.

En stor utfordring for den norske jernbanen, som mange av de nordiske jernbanene ikke deler, i hvert fall ikke samme grad, er at gods er lite lønnsomt å frakte på skinner. I forrige uke ble det klart at det private godsselskapet Cargolink, som hadde rundt 25 prosent av markedet, trekker seg fra å drive i Norge. Forklaringen fra Cargolink, som kom frem i VG mandag, er at det er for vanskelig å drive kommersielt når jernbanetilsynet gjennomfører stadige revisjoner og truer med bøter for manglende sikkerhetsarbeid.

Cargolinks resignasjon kommer samtidig med viktige signaler fra midt-Norge. Der ønsker man å se på om fremtidens fiskeeksport heller bør gå på sjøen fremfor på skinner som i dag. Dersom man kommer frem til at sjøtransport er veien å gå, vil godstransporten gå glipp av det som mange mener vil være en seksdoblet fiskeeksport i fremtiden.

Nå må skinnegodstransporten i Norge håpe på statlig hjelp. Mandag foreslo Skogeierforbundet å bygge to nye tømmerterminaler på Østlandet for å effektivisere transporten av tømmer på tog. De to terminalene bør ligge på Romerike og nær Mjøsbrua, mener forbundet, ifølge Nationen.

Sverige følger for tiden sin infrastrukturplan som skal løpe over ti år og som skal styre investeringer på vei og bane for om lag 600 milliarder kroner. Brorparten av dette skal gå til jernbanen. Sverige kommer antagelig også til å bli det første landet i Norden som får høyhastighetstog mellom flere av de største byene, det blir i så fall det største infrastrukturprosjektet i Sverige på en generasjon. I Sverige er det allerede vanlig med konkurranse mellom flere selskap på samme strekning. Det har ført til problemer med forvirring med prisene og systemene for bestilling av billetter som for mange fremstår som en jungel av forskjellige tilbydere.

Danskene skal investere 27,5 milliarder kroner på toginfrastruktur de neste ti årene. Det er det største togfond i Danmarks historie. Målet er å doble persontogvirksomheten mellom 2007 og 2030.

I kriserammede Finland har den sittende regjeringen vedtatt at vilkårene for åpning av konkurranse i passasjertrafikken vil bli fullført i vår. Den finske jernbanen sliter med et stort vedlikeholdsetterslep, anslått til å være på over 200 milliarder kroner, så regjeringen er desperat etter billige løsninger. Men i BCG-rapporten går det frem at selv om togsettene begynner å bli gamle, får finnene mer jernbane for pengene sine enn noen andre land i Europa. I den pågående konkurranseutsetting har over 12 rivaliserende selskaper fra forskjellige land signalisert at de er interessert i å by på strekningene. Men, ifølge avisen Helsingin Sanomat, sier transport- og kommunikasjonsminsiter Anne Berner fra Centerpartiet at det er mest aktuelt med et par konkurrenter på finske skinner. Nylig ble det også klart at det finske transporttilsynet har startet på et tre-års program som har som mål å digitalisere jernbanen. Tanken er at strømmen av data bedre kan benyttes til å utvikle nye og bedre tjenester.