Angela Merkel vil ha fire nye år

Angela Merkels beslutning om å stille til valg for fjerde gang som Kristeligdemokratenes kanslerkandidat, kom ikke overraskende på noen. I CDUs partihovedkvarter i Berlin søndag kveld var spenningen heller knyttet til begrunnelsen hun ville gi og hvordan hun opptrådte.

Det liberale Vestens siste forsvarer

Noen dager tidligere, under Barack Obamas avskjedsbesøk, hadde hun virket sliten. Selv etter 11 år på toppen av tysk og europeisk politikk kan man jo bli litt svett av å bli utnevnt av New York Times til «det liberale Vestens siste forsvarer».

Søndag var hun derimot på sitt beste igjen – klar, offensiv og vittig. Og litt selvironisk. Å avveie, vurdere, vente og avveie igjen før hun forplikter seg på et standpunkt, det er blitt kjent som hennes metode. Denne gangen hadde hun tenkt «uendelig mye» på om hun skulle stille igjen, for som hun sa:

– Jeg bruker lang tid og beslutningene tas sent. Men så står jeg ved dem også.

Venter tilspisset valgkamp

De siste ukene har oppslutningen om 62 år gamle Merkel økt igjen, og ifølge en ny måling vil 55 prosent av tyskerne ha henne som forbundskansler i en fjerde periode – sitter hun til 2021, vil hun tangere Helmut Kohls regjeringstid. Likevel er hun klart svekket av kritikken mot flyktningpolitikken og av CDUs katastrofale resultater i delstatsvalg tidligere i år. Merkel venter selv at valget i 2017 blir «vanskeligere enn noe tidligere valg, i hvert fall siden den tyske gjenforeningen». Hun regner også med at det blir en mye mer tilspisset og opphetet valgkamp enn tyskerne har vært vant til.

Sosialdemokratene er som alltid CDUs erklærte hovedmotstander, men det er lett å få en følelse av at Merkel kan håndtere det som måtte komme fra det holdet. Mer uberegnelig er effekten høyrepopulistene i «Alternativ for Tyskland» (AfD) vil ha. Hvor dypt stikker mistilliten mot Merkel hos CDUs velgere etter den store flyktningtilstrømningen i fjor?

Les mer om AfD:

• Dette er Frauke Petry: Tysklands nye leder på ytterste høyre
• Brakvalg for AfD: Hva nå Tyskland

CDU-ledelsen har nylig sagt at partiet skal vinne tilbake velgere som har gått til AfD med styrket indre sikkerhet (anti-terrortiltak) og solid økonomi. Men dette gikk ikke Merkel inn på i det hele tatt søndag. Istedenfor brukte hun tid på det som åpenbart er ekstremt viktig for henne: De helt store samfunnsutfordringene digitalisering og «disruptive» endringer av industrien utgjør.

Under Obamas besøk presenterte hun det samme resonnementet: Med digitaliseringen er vi midt oppe i en samfunnsomveltning – en «vanvittig endringsprosess» – som er minst like stor som den som fulgte oppfinnelsen av boktrykkerkunsten eller overgangen fra bonde- til industrisamfunn.

– Dette opptar meg veldig for tiden, sa Merkel, og fortsatte med store spørsmål:

– Hvordan vil tysk bilindustri, kjemisk industri og maskinproduksjon klare seg i digitaliseringen? Klarer Tyskland å beholde sin høye industriandel?

Hun ble til og med så detaljert som dette:

–Klarer vi overgangen til elbiler i tide? For ikke å snakke om hva omstillingen får å si for utdanning. De unge vil klare seg, men det blir en enorm utfordring å få dagens arbeidsstyrke til å ta nødvendig etterutdanning.

Demokratiske verdier

Dette er utvilsomt sentrale utfordringer for tysk – og europeisk – økonomi og samfunn, men vinner man et valg i 2017 på en dyp samfunnsanalyse av denne typen?

Rollen som det liberale Vestens forsvarer, med tilhørende overdrevne forventninger, forsøkte hun søndag å vri seg ut av: Riktignok ser hun det som en ære å bli omtalt på den måten, men hun opplever det også som «grotesk og direkte absurd». Ett menneske alene, «og i hvert fall ikke en tysk kansler», kan ikke snu ting i Tyskland, Europa og verden til det bedre.

Det som likevel nærmest dytter Merkel inn i en slik rolle, er hennes insistering – og her er det all grunn til å ta henne på ordet – på demokratiske grunnverdier. Det lå en sterk underliggende utfordring i «lykkønskningen» hennes til Donald Trump, som er verdt å gjengi i sin helhet:

«Tyskland og Amerika er bundet av sine verdier: Demokrati, frihet, respekten for lov og rett og menneskets verdighet, uavhengig av bakgrunn, hudfarge, religion, kjønn, seksuell orientering eller politisk posisjon. Med basis i disse verdiene tilbyr jeg USAs fremtidige president Donald Trump et nært samarbeid».

Søndag gjentok hun disse setningene nærmest ord for ord, men nå var konteksten den forestående tyske valgkampen.

– Det som blir viktig i de kommende månedene, er å arbeide for samhold, at vi fortsatt skal være i stand til å snakke med hverandre, sa Merkel.

– Vi skal strides som demokrater. Strides, ikke hate. Ikke nedvurdere eller ekskludere andre.

Det er bare noen uker siden at Merkel, under markeringen av årsdagen for den tyske gjenforeningen i Dresden, ble skjelt ut av demonstranter som «forræder» og bedt om å pelle seg vekk.

Ja. Det blir nok en heftig valgkamp.