Antallet vokser raskt, men fortsatt er det for få innovative anskaffelser

Totalt sett anskaffer offentlig sektor for 500 milliarder kroner i året. Etter flere år med gjentakelser om nettopp det, hvor bare beløpet er blitt endret fra gang til gang, har det endelig begynt å sive inn nettopp hva det kan innebære for endring av samfunnet.

– I dag skrives det omtrent ikke en stortingsmelding eller en strategi uten at offentlige anskaffelser blir nevnt som en del av løsningen.

Det sier Per Øyvind Langeland, avdelingsdirektør for næringspolitikk i NHO og styreleder i Nasjonalt program for leverandørutvikling.

Han snakket foran et samlet virkemiddelapparat i anledning at Menon Economics presenterte tall for satsingen på innovative anskaffelser (IOA).

Resultatet er at siden 2010 har antallet slike anskaffelser gått fra 6 til 180 i dag.

Men det er vekst fra lave nivåer, og andelen er fortsatt svært lav. Av de 12700 anskaffelsene som ble registrert i Doffin-databasen i 2016, var kun 1,4 prosent IOAer.

– Det er for lavt, sier avdelingsdirektør for offentlige anskaffelser i Difi, Dag Strømsnes.

Han mener det er videre behov for å utvikle innkjøpsmiljøene.

– Det tar tid å lære å jobbe innovativt. Innkjøpsmiljøene trenger trygghet slik at man ikke bare er redd for å gjøre feil, sier han.

Flere studier har pekt på at IOA kan gi store samfunnsgevinster, men så langt har man ikke klart å sette et presist tall på anslagene. Avhengig av målemetode og hvilke aktører som tas med i regnestykket, tror Menon gevinsten ligger et sted mellom 0,3 milliarder og 39 milliarder kroner.

– Det store potensialer for gevinster ligger i hvordan man lykkes med å spre kunnskapen, sier Erland Skogli i Menon.

I rapporten går det frem at de fleste virksomhetene med et IOA-prosjekt hadde tro på kunnskapsspredning innad i egen organisasjon. Men svært få trodde på spredning internasjonalt.

De toneangivende bruker innkjøpsfunksjonen strategisk

Undersøkelsen fra Menon slår også fast at det er de store aktørene som leder an i utviklingen, mens de små ofte ikke engang har vurdert IOA.

Erik Halsestad i PWC jobber også med en egen rapport om modenheten rundt innovative anskaffelser ute i forskjellige deler av offentlig sektor. Han kunne fortelle litt mer om nøyaktig hvor skoen trykker.

– 50 prosent har forankret innkjøpsprosessen i hele virksomheten, sier han.

Han peker på at akkurat det virker å være helt essensielt for hvor langt virksomheten har kommet med IOA. Også her ser man skillet mellom de store og de små.

Hvorvidt det er etablert tverrfaglige team som skal jobbe med anskaffelser er også en viktig indikator.

Men til syvende og sist handler svært mye om hvor trygge de som faktisk skal kjøpe inn føler seg i rollen.

Klargjør ansvaret

For tiden jobber regjeringen med en stortingsmelding om anskaffelser. Det er med andre ord god grunn til å forvente at anskaffelser vil bli et viktigere og viktigere tema de neste årene.

Haslestad har en klar anbefaling til de som er helt i startgropen.

– Klargjør ansvaret for innkjøp og etalber en innkjøpsstrategi som er forståelig og relevant for hele virksomheten, sier han.

Ketil Lundgaard, direktør for Entreprenørskap og Internasjonal forretningsutvikling i Innovasjon Norge, peker på hvor viktig det er at det offentlige involverer næringslivet dersom man skal oppnå innovasjon.

– Retningen på programmet er god, særlig dette med å konsentrere innsatsen mot de nasjonale løftene. At man ønsker å oppnå spredning av skalering er også veldig bra, sier han.

Men samtidig er han utålmodig.

– Dette er riktig tidspunkt for å ta et kvantesprang for IOA og da må vi se på barrierene, sier han.

Lundgaard tror det som holder igjen for en videre utvikling er stuktur og kultur i offentlig sektor.

– Vi lider fortsatt litt av pilotsyken. I mange virksomheter ser vi stor avstand mellom de som faktisk jobber med innovasjon, og der hvor innkjøpsmakten faktisk sitter. Det skjer ikke noe før vi får til noe der, sier han.

Skalering kan gi enorme gevinster

Skala må til for at det skal bli gevinster av anskaffelsene. Det er først når en smart løsning kan brukes veldig mange ganger at det blir store summer. Et eksempel som er gjengitt på nettsiden Innovativeanskaffelser.no som driftes av NHO, er hentet fra Bergen kommune og Undervisningsbygg Oslo KF. De to forvalter til sammen over 2 millioner kvadratmeter med bygningsmasse.

Utfordringen var at man ønsket å få på plass bedre ventilasjonssytem i de 177 skolene i Oslo og de 98 skolene i Bergen.

Sammen utfordret de markedet på å utvikle en ny løsning som ville redusere behovet for bygningsmessige inngrep. Det var en forutsetning at installasjonen skulle foregå mens skolene var i full drift. Og dette var en viktig forutsetning. Vanligvis er det svært fordyrende å flytte elevene til brakker eller andre lokaler mens installeringen foregår.

Etter en dialogkonferanse og en påfølgende innovasjonskoferanse kunne man kåre en vinner. Høsten 2016 installerte Caerion et nytt klimaanlegg på Trosterud skole, som gjorde jobben mens elvene var til stede.

Den totale besparelsen når løsningen rulles ut til alle skolene, og som nettsiden omtaler som konservativ, er beregnet til mellom 21 og 26 millliarder kroner.