Arbeidslivet flokker seg sammen for å stoppe foreslåtte endringer i SSB

Et internt utvalg kom i januar, på oppdrag fra SSB-direktør Christine B. Meyer, med en rapport som foreslår å kutte bemanningen i forskningsavdelingen til Statistisk Sentralbyrå med over 60 prosent. Dagens organisering fører til for lite og for dårlig forskning, mener utvalget. De ser helst at mer av SSBs forskning publiseres i internasjonalt anerkjente vitenskapelige tidsskrifter.

Forslaget har ført til heftig debatt i og utenfor byrået. Både LO og NHO har demonstrert sin klare misnøye, og mener omleggningen kan sette det inntektspolitiske samarbeidet i fare, som omtalt i Dag og Tid.

Oppfatningen begrunnes blant annet i at Teknisk beregningsutvalg (TBU), som utarbeider tallene som utgjør grunnlaget for hovedtariffoppgjøret, ledes av SSB-direktøren og er basert på byråets metodegrunnlag - som ved implementering av utvalgets forslag vil forsvinne.

Et gjentakende argument i debatten har også vært at SSBs forskning på særnorske forhold, som frontfagsmodellen, uansett ikke vil egne seg for publisering i internasjonale tidsskrifter.

I et åpent brev addressert Finansminister Siv Jensen og Arbeids- og sosialminister Anniken Hauglie skriver et samlet arbeidsliv at de «ser med bekymring på diskusjonen om Statistisk sentralbyrås (SSB) fremtidige rolle, både som forskningsinstitusjon og som tilrettelegger i den økonomiske politikken.»

– De som har igangsatt utredninger om SSBs forskning synes ikke å ha vært tilstrekkelig klar over denne viktige delen av norsk økonomis virkemåte. Den bidrar til å spre forståelse og kunnskap om norsk økonomi i organisasjonslivet, i politikken og annen offentlighet og dermed en rasjonalitet i beslutningsprosessene som vi til daglig ser at mangler i mange land, sier LOs avtroppende sjeføkonom Stein Reegård.

– Det sies å være stor oppslutning om betydningen av trepartssamarbeidet om den økonomiske politikken, men det er nok ikke like klart for alle at dette krever oppfølging i praksis, sier han.

De anomoder samtidig om et eget møte mellom Finansdepartementet, Arbeids- og sosialdepartementet og partene i arbeidslivet om temaet.

Status og legitimitet

I brevet motsetter partene seg i klare ordelag utvalgets ønske om å prioritere at SSBs forskning oftere havner i internasjonalt anerkjente vitenskaplige tidsskrifter.

– Vi går ikke inn på SSBs forskningspolitiske strategi, men understreker at vi ser stor nytteverdi av det arbeid som gjøres av SSBs makromiljø; både med tanke på egen innsikt og hva den synes å bety for Finansdepartementets viktige og høyt respekterte rolle som utøver av økonomisk politikk. Det arbeidet krever åpenbart kompetanse på høyt forskernivå og synes å fremstå som noe av den mest relevante bruk av forskningsmidler for økonomisk-politiske spørsmål, skriver partene.

Brevet er signert lederne i de fleste store hovedorganisasjonene i arbeidslivet; LO, NHO, Unio, KS, YS, Virke og Akademikerne.

De er i hovedsak bekymret for arbeidet knyttet til TBU, og påpeker at «dette hviler tungt på SSB som sekretariatsressurs».

– Enda viktigere er den status og legitimitet Forskningsavdelingen har etablert gjennom flere tiårs arbeid med makroøkonomisk analyse som verktøy for den praktiske makroøkonomiske planlegging og politikk som andre forskningsinstitusjoner ikke gir, skriver partene i brevet.

De påpeker at betydningen av TBU ofte fremheves for å skape «en felles virkelighetsforståelse som grunnlag for konstruktive lønnsforhandlinger som også tar overordnede hensyn til sysselsetting og arbeidsledighet,» med referanser til Cappelen-utvalget og Holden III-utvalget.

– SSBs bidrag har også betydning utover selve TBU-arbeidet. Det bidrar til å spre forståelse og kunnskap om norsk økonomi i organisasjonslivet, i politikken og annen offentlighet. Deres samtidige viktige betydning for utvikling og drifting av departementenes analyse og beregningsarbeid, deltakelse i offentlige utvalg og som aktør i forskningen, gir både styrke og koordinering av samfunnsøkonomisk forståelse, skriver partene.