Arbeidslivets skole

Den seneste utgaven av årskonferansen til NHO var kanskje ikke mer enn et knøttlite steg for maktelitens utvikling av ny kunnskap, ideer og perspektiver. Men utformingen av den mye omtalte og tverrpolitisk etterlengtede «kompetansereformen» kan ha kommet et langt stykke på veg.

Statsminister Erna Solberg (H) tok seg en pause fra forhandlingene med Venstre på Jeløya, for å delta på konferansen. Hun understreket i likhet med partikollega Heidi Norby Lunde at flere og bedre insentiver for bedriftene til å investere i kompetanse må til for å holde sysselsettingen på et bærekraftig nivå – slik Perspektivmeldingen skisserer.

LO-sjef Hans Christian Gabrielsen var inne på noe av det samme, og tok til orde for at arbeidsgivere burde kunne avskrive investeringer i kompetanseøkning for sine ansatte, på samme måte som man kan med maskiner, ny teknologi og nytt utstyr.

Veien derfra til ideen om en KompetanseFUNN-ordning etter SkatteFUNN-modellen, hvor bedriftene får skattefradrag for utgifter til kompetanseheving av sine ansatte, er ikke lang. Dette har Krf lenge argumentert for (og har til og med tatt det til votering i Stortinget, uten hell), men det er Høyre som har tatt eierskap til ideen gjennom valgløfter før fjorårets Stortingsvalg.

Gabrielsen er ikke avvisende til ideen, og sier til Dagens Perspektiv at KompetanseFUNN «kan være et element som senker terskelen for små og mellomstore bedrifter som kanskje ikke har de samme insentivene til å investere i kompetanse som de store konsernene.»

NHO er også med på utviklingen av ulike KompetanseFUNN-modeller. Det bekrefter administrerende direktør Kristin Skogen Lund.

– Vi er med å se på det. Vi er ikke helt fiks, gryteklare til å si at vi går for akkurat denne ordningen, fordi vi fortsatt ser på det. Men jeg håper og tror at det ligger en god mulighet i det. Paradokset i dag er at alt som har med kompetanse å gjøre bare blir sett på som en kostnad, og ikke en investering. Jeg tror det er noe der som vi må gjøre smartere, sier hun til Dagens Perspektiv.

Under politikerdebatten mellom Nordby Lunde og Hadia Tajik (Ap) sa sistnevnte at partene er helt enige om forståelsen av utfordringene. «Kan vi ikke ta i et ordentlig tak?» ba hun, før hun la ut om partiets visjon om et «kompetanseløft» og spurte om når vi skal få se «arbeidslivets kompetanseavtale».

Innenfor trepartssamarbeidet kan kompetansemangel bøtes på på flere måter, mener Gabrielsen.

– Det ene er gjennom det offentlige systemet, skoleverk og alt det. Det andre er gjennom ytelser – om det er arbeidsavklaringspenger, gjennom Nav og den type ting, eller at det er gjennom mer systematikk og investeringer i kompetanse mens du er i arbeidslivet. Disse tre tingene må spille sammen. Og så må det være fokusert mot det arbeidslivet, både offentlig og privat, i fremtida trenger av kompetanse. Derfor er det så viktig å ha dette samspillet mellom de tre partene, sier han.

Arbeidslivet i seg selv er en viktig kompetansearena, fordi det er der de nye behovene ført blir synlige, mener LO-lederen.

– Og så må dialogen mellom det offentlige, utdanningssystemet og alle disse strukturene som er langsommere til å tilpasse seg og agere, også ha den gode linken mellom arbeidsliv og utdanningen, sier han.

Blant aktørene i utdanningssektoren som stiller seg bak initiativet, er BI-rektor Inge Jan Henjesand:

NHOs forening for kunnskaps- og teknologibedrifter, Abelia, er også på ballen – og bekrefter at de jobber med ulike modeller og aktører.

Venstre har tidligere bekreftet at en form for KompetanseFUNN-ordning er «en viktig sak» for dem, og at partiet jobber med dette.

Fra tidligere er det kjent at den største fagforeningen for ingeniører, NITO, har vist interesse for et slikt gode, og utredningsjef Tone Tønnesen i NITO bekreftet under et Fafo-seminar at det jobbes med å utrede KompetanseFUNN der i gården.

Tønnesen kan også få støtte av resten av ingeniørene som er organisert i Tekna siden en av personene bak KrFs forslag, Line Henriette Hjemdal, nå begynner ny jobb som samfunnspolitisk direktør i fagforeningen.