Arbeidsmarkedet den største motoren for økonomisk ulikhet

At sjefens lønn skyter i været, mens alle andre får beskjedne oppgjør år etter år, har vært pekt på som en viktig årsak til økende ulikhet. Men det er forskjellene fra bedrift til bedrift som er avgjørende, viser ny, internasjonal forskning.

Lønns- og arbeidsvilkår på store internasjonale arbeidsplasser hvor man konkurrerer om de beste, fortsetter å øke. Samtidig har mange jobber blitt satt bort, med stagnerende lønnsvilkår for disse som en av konsekvensene. Resultatet er at høyt utdannende samler seg i de gode jobbene og lavt utdannede må ta de dårlige.

Det er konklusjonen til et internasjonalt team forskere med blant andre den norske sosiologen Are Skeie Hermansen ved Universitetet i Oslo.

Teamet har satt sammen et av de største datasettene på lønn- og arbeidsforhold noensinne for å belyse hva som er den bakenforliggende årsaken til økende økonomisk ulikhet i mange rike land. 2 millioner såkalte jobb-år på mer enn 50.000 arbeidsplasser i 14 land er analysert.

Det går en vei

I 12 av de 14 landene som er undersøkt, øker ulikheten mellom arbeidssted – noe den har gjort jevnt og trutt de siste tiårene. Ser man på total ulikhet, øker den bare i 9 av landene. I Norge har veksten vært på 46 prosent siden 90-tallet.

Forskerne finner at nesten all vekst i ulikhet i USA, Vest-Tyskland og Sverige har skjedd «mellom bedriftene». Dette innebærer at lønnsnivået i noen globalt ledende bedrifter, som for eksempel Google, Apple eller Ikea, har skutt i været, mens lønnsnivået for samme type jobb i en middels bedrift har stagnert.

En annen viktig mekanisme er outsourcing. Tidligere var gjerne renholderne ansatt. Men nå er jobber de typisk i et annet selskap etter at jobben – som ikke krever høyere utdanning, ble satt bort.

Denne utviklingen – for industriarbeidere for eksempel, er blitt ytterligere forsterket via globaliseringen. I artikkelen vises det til et fall i inntekten for tyske arbeidsplasser som blir satt bort, på mellom 10 og 15 prosent. I USA er fallet på mellom 4 og 25 prosent.

NPM skaper press på offentlig sektor

Men arbeidsmarkedet er komplisert. Tallene viser også at ulikheten har økt i offentlig sektor i åtte av landene, riktignok saktere enn i privat sektor. En forklaring som løftes i artikkelen er at offentlig sektor forsøker å bli mer som næringslivet – særlig etter innføringen av moderne styringsgrep a la New public management.

Foto

Kilde: artikkelen Rising between-workplace inequalities in high-income countries.

Skandinavia skiller seg fortsatt ut

Selv om ulikheten øker også i Norge, Sverige og Danmark, er den på et lavere nivå enn i mange andre land. Forskerne peker på at i land hvor det er sterkere beskyttelse av arbeidstakeres rettigheter og hvor man har sterke institusjoner i arbeidslivet, - som den norske modellen for lønnsfastsetting må kunne sies å være et eksempel på, vokser ulikheten i litt saktere tempo.

Forskerne mener det gir belegg for å hevde at økende ulikhet ikke kan sees på som en «naturlov» bestemt av globaliseringen og teknologisk endring, men at det henger sammen med arbeidstakeres svekkede forhandlingsevne i mange land.