Astrup vil rendyrke Norad

Å få mer ut av kronene til bistand er hensikten med reformen, som regjeringen varslet i Jeløy-plattformen. Ansatte i UD og Norad ble orientert om arbeidet i egne allmøter onsdag.

– Vi vil rendyrke Norad som et forvaltningsorgan med sentralisert ansvar for all teknisk tilskuddsforvaltning. Det dreier seg om utbetaling, rapportering, evaluering og kontroll av alle midler brukt til bistand så vel som til utenrikstjenesten, sier utviklingsminister Nikolai Astrup (H) til NTB.

Som et resultat av spissingen vil ansatte som jobber med faglige anbefalinger knyttet til politiske målsettinger for norsk bistand i framtiden samles i Utenriksdepartementet. Men forvaltningen av tilskuddsordninger til sivilsamfunnet vil fortsatte ligge hos Norad.

– Vingeklippet

Det er 14 år siden den forrige store reformen av norsk bistandsforvaltning. Den gang ble et 30-tall årsverk overført fra Norad til utenriksstasjonene. 2004-reformen førte til at Norad ble vingeklippet og at skillet mellom utenriks- og utviklingspolitikk ble mindre, sa Nupis Jon Harald Sande Lie til Bistandsaktuelt søndag.

I spørretimen på Stortinget i forrige uke slo KrF-leder Knut Arild Hareide fast at bistandskompetansen har forvitret, at forvaltningen er uoversiktlig og ineffektiv og at det er blitt en sammensausing av utenrikspolitiske og utviklingspolitiske prioriteringer.

På spørsmål om reformarbeidet medfører styrking eller svekkelse av Norad, svarer Astrup på nytt at det er snakk om «rendyrking».

– Hensikten er å få best mulig resultater og mest mulig effektiv forvaltning av norske bistandskroner. Etter hvert som bistanden øker vil kravene til god forvaltning bli større og større. Da trenger vi spesialkompetanse innen tilskuddsforvaltning – og den skal vi samle i Norad, sier han.

Tettere kontroll

Hvorvidt reformgrepene fører til færre eller flere årsverk i Norad vil ikke Astrup si noe om nå. Men han slår fast at det i dag er en grad av dobbeltarbeid og overlappende kompetanse i UD og Norad.

Utenriksminister Ine Eriksen Søreide (H) er også involvert i arbeidet, som også vil få følger for organiseringen innad i UD.

– Uansett hva vi gjør med bistandsforvaltningen, så vil UD bli påvirket. Vi peker nå ut en retning, men har ikke låst oss til noen konklusjoner utover dette. Vi skal involvere de ansatte i UD og Norad på en god måte, sier Søreide.

Ikke eget departement

Kravet fra enkelte fagmiljøer om å opprette et eget utviklingsdepartement, vil ikke bli kvittert ut.

– Det ligger ikke i våre ønsker eller i mandatet til prosjektgruppen, sier hun.

Arbeidet skal være sluttført i løpet av uker og måneder, snarere enn år.

– Vi vil ha en god grundig prosess, men det skal samtidig være styringsfart. Vi skal konkludere så raskt som mulig, sier Astrup.

I alt ga Norge 34,1 milliarder kroner i offisiell utviklingshjelp i 2017. Av alle land mottok Syria mest, nærmere bestemt 1,07 milliarder – nødhjelp inkludert.