Asylsøkere har et sterkt ønske om å lære norsk

–Vi jobber daglig med norskopplæring

På Norges største asylmottak i det gamle BP-bygget på Forus utenfor Stavanger sitter det for tiden 625 asylanter. De vil ingenting sterkere enn å lære norsk.

– Litt handler det om å spille fotball, men aller mest handler det om å lære norsk, sier informasjonsdirektør, Lars Petter Einarsson i AbriVekst som drifter mottaket.

Han er overrasket over hvor sterkt ønske om å lære norsk er blant asylantene. De som er over grunnskolealder har ikke krav på norskundervisning, men 350 av beboerne har meldt seg på norskkurs på Forus i frivillig regi.

– Hos oss har vi nå et stort frivillighetskorps bestående av alt fra gamle lærere til studenter, sier Einarsson.

De som er over 19 år, har ikke krav på norskopplæring før de har vært på introduksjonintervju hos UDI og fått opphold. Mange steder tar det opptil ett år. Og i den perioden sitter mange for eksempel fra Syria, som kommer til å få opphold, og venter på å lære norsk. Også de som med stor sannsynlighet ikke får bli, ønsker å lære norsk på Forus, forteller Einarsson.

– 20 prosenet av deltagerne må antageligvis reise igjen, men om de lærer litt norsk i mellomtiden, så er jo det fint, sier han.

Selv om flertallet er uten høyere utdanning, har mange av beboerne på Forus er allerede svært høy kompetanse.

– Vi har for tiden to radiologer som sykehuset skriker etter. Vi har også en gen- og DNA-ekspert, flere leger og en håndfull håndverkere, sier Einarsson.

Han tegner et bilde av beboerne på Forus som svært ivrige etter noe å gjøre.

– Mange har ønsket å ta forefallende jobber her på mottaket, men det kan de ikke. Vi må kalle det oppgaver. Jobber som er i direkte konkurranse med renholdspersonalet for eksempel, er ikke tillat, sier han.

I stedet er beboerne med på å rydde etter måltider og soper på fellesområder. Det bidrar til å bevare roen.

– Vi har etter hvert sett at det oppstår en del «korporaler», sier Einarsson.

Går mot ­mindre og desentraliserte mottak

Forus er på mange måter et atypisk flyktningmottak. Trenden i norske mottak er at de blir mindre og mer desentraliserte. Mer vanlig er at man har en rekke hus spredt rundt i befolkningen.

– Man beveger seg i dag bort fra dette med å etablere mottak på nedlagte institusjoner. Ønsket er at færrest mulig bor sånn og flest mulig spredt, sier Einarsson.

De største byene som Oslo og Bergen har ikke slike små mottak, men i Stavanger er det nå rundt 80 mottakshus rundt omkring i byen. Det skaper også mindre problemer med brakkesyke. Enkelte ganger vet ikke naboene annet enn at de har fått noen nye fjes å forholde seg til, forteller han. Mottakshusene får jevnlig besøk av tilsyn - litt som fra en hjemmepleier.

– Det fungerer bra, sier Einarsson.

–Blir det ikke veldig dyrt å gjøre det sånn?

– Egentlig ikke. UDI betale uansett et fast beløp, så er det opp til mottaket å finne plassene. Du leier ikke et hus for to, men for 7-8, eller kanskje 10 enslige som deler på rommene og standarden er nøktern, sier han og legger til at boligprisfallet i regionen har vært gunstig for mottaksoperatørene.