Samfunn
Babyboomen etter nedstengningen har fortsatt
Det blir fortsatt født langt flere barn i Norge enn i årene før pandemien. Babyboomen som startet da Norge stengte fortsetter.
De ni første månedene i 2021 ble det født 2.037 flere barn i Norge enn samme periode i året før. Etter flere år med nedgang i antallet fødsler har det snudd i Korona-Norge.
Den første toppen kom talende nok ni måneder etter at Norge stengte ned i mars 2020. Den andre toppen kom etter en sommer med reiserestriksjoner.
– Dette er interessant, ikke minst sett i lys av nedgangen i antall fødsler årlig, fra 63.000 til 53.000 fødsler i løpet av tolv år, sier overlege Ferenc Macsali ved Medisinsk fødselsregister i Folkehelseinstituttet (FHI).
– Det er overraskende at trenden snur omtrent ni måneder etter nedstengningen av Norge våren 2020. Om denne tendensen bare er midlertidig eller vil fortsette, får vi vite mer om i løpet av et par år, sier Macsali.
Januar 2021 var den første måneden på mange år at fødselstallene i Norge økte. Barn som ble født da, ble unnfanget i april 2020, kort tid etter at Norge stengte ned.
Få andre land opplever det samme
Den største økningen kom i mars 2021, da det ble født 8,3 prosent flere barn enn året før. Det skjedde ni måneder etter den første sommeren med koronatiltak.
Macsali sier det ikke er noen vitenskapelig dokumentasjon som kan gi svar på hvorfor det ble slik.
– Det vanlige er at man utsetter å få barn i krisetider, så dette avviker fra mønsteret, sier overlegen.
Han viser til rapporter fra USA og Europa som viser at økonomisk usikkerhet påvirker fødselstallene i negativ retning.
– Dette ser ikke til å ha påvirket de norske tallene. Foreløpige tall for resten av verden viser imidlertid at også Danmark, Nederland, Ungarn og Kroatia har økte fødselstall fra vinteren og våren 2021, men for de fleste andre europeiske land er det ingen endring eller nedgang, sier Macsali.
Flest i nord
Tallene fra medisinsk fødselsregister viser at fødselstallene økte i alle fylker og regioner etter nedstengningen, men økningen var størst i Nord-Norge. Slik er økningen fordelt på helseforetakene:
-
Helse nord opp 10,4 prosent.
-
Helse Midt opp 6,5 prosent.
-
Helse vest opp 6,2 prosent.
-
Helse sør-øst opp 3,2 prosent.
Tallene viste også at det var kvinner som fødte sitt andre barn som sto for den største økningen, men det var også økning for førstegangsfødende eller dem som har født flere barn tidligere.
Det har også vært en nedgang i aborttallene, men Macsali sier det er vanskelig å si om det henger sammen med babyboomen.