Bagatellisering på høyt nivå

På vei oppover: Det er et smart grep av Skei Grande å starte landsmøtetalen ved å hoppe bukk over internkonfliktene og meningsmålingene ved å vise til et Venstre som sammen med andre liberale partier verden over står sammen i motbakker:

«Det siste året har vi som er det sosial-liberale partiet i Norge – og de liberale partiene i verden – stått i mange tunge kamper. I noen kamper oppleves det som om motbakken ingen ende vil ta».

Det er samlende for partiet, hun løfter Venstre til internasjonale høyder og ser utover, forbi det som er opphavet for uenigheter innad i partiet.

Dette er bagatellisering på høyt nivå, men det fungerer i konteksten.

Dernest er 8. mars en velvalgt dato for en likestillingsminister for å trekke frem kvinner i partiet som opp gjennom årene har bidratt til utvikling av kvinners rettigheter og likestilling i Norge. De er mangetallige og tungvektige, skal vi tro Grande. Er det egentlig plass i historiebildet til AP- og kvinnesakskvinnene her?

Et annet smart grep er å være så konkret og tydelig som mulig når Skei Grande slår et slag for sine tiltak innen skole, næring, likestilling og «funksjonsvariasjon». Det engasjerer ved å skape en kommunikasjon som er klar, enkel og tydelig. Den kan treffe i hjertet til velgerne.

Det er noen sleivspark både til Jonas Gahr Støre og Trygve Slagsvold Vedum om gründerpolitikken. Ifølge Skei Grande selv, er det hun som er tettest på, kjenner bedriftenes behov best og representerer i realiteten det partiet som jobber hardest for arbeids- og distrikts-Norge.

Like vellykket er ikke hennes forsøk på å fremme Venstres skolepolitikk. Skei Grande snakker om å ha tillit til lærere, samtidig som hun sammenligner matteundervisningen med en leirskole:

«Kan dere rekke opp hånda, dere som kan fortelle om en mattetime i 6. time som var spesiell?». Ingen hender oppe og latter fra salen.

Så fortsetter hun: «Kan dere rekke opp hånda dere som husker på når dere var på leirskole?». Latter igjen, ivrige hender.

Kontrasten er matte versus leirskole, og skaper effekten kjedelig – gøy. Poenget synes å være at Norge trenger både flere med gode mattekunnskaper og flere som er gode på livsmestring, dersom næringslivet skal blomstre. Vet Skei Grande hva hun vil her?

Alt i alt slår holder talen et oppmuntrende og energisk nivå, ispedd noen nokså gode og morsomme poenger.

Denne talen engasjerer og tar brodden av kritikken mot Skei Grandes lederstil og kommunikasjonsform.

Et mer problematisk poeng er at Skei Grande er så positiv og vil si ja til så mange politiske tiltak, at det er til tider vanskelig å vite hva Venstre ikke kan støtte.

Kort oppsummert er dette er et budskap som fungerer godt etter sitt formål: Nemlig å styrke og samle, og vinkle partiets fokus over på noe større og mer viktig enn intern uro.

Hun klarer å være tydelig og detaljert om partisaker, men også de store visjonene, som hun viser gjennom talen, spesielt i en egen nydelig vri på slutten:

«Til slutt så har jeg lyst til å fortelle dere en liten ting (med lav stemme). En ting som jeg tror det er ingen utenfor denne salen som vet».

Så hever hun stemmen, smiler bredt og sier: «Jeg er helt sikker på at Venstre kommer til å vinne valget til høsten! Godt landsmøte!»

Talen avsluttes med trampeklapp fra en jublende Venstre-gjeng. Nå gjenstår det bare å se om budskapet og taleteknikken også gir mer politisk tyngde.

Anne Bergvad er daglig leder i Retorika.

Synspunkt

Skriv til DP Synspunkt

Del dine meninger med ledere og andre ressurspersoner i arbeids- og samfunnsliv? Skriv til DP SYNSPUNKT.

Les alle synspunkt her.

---