toppsjefen

Åse Aulie Michelet

Banker børsgutta i ledelse

Ukeavisen Ledelse har vurdert nærmere 40 toppsjefer. Etter å ha snakket med 15 personer om Åse Aulie Michelets sterke og svake sider som leder, kan vi konstantere at hun er noe av det beste som kan oppdrives av sjefer her til lands.

Publisert Sist oppdatert
Toppsjefen

Hun skulle redde verden med nye medisiner. Det brukte hun nesten tredve år på. Nå skal hun redde John Fredriksens oppdrettsimperium. Det har hun til nå bare hatt fjorten dager på, Åse Aulie Michelet (55).

Etter 28 år i samme selskap – Nycomed, så Hafslund Nycomed, så Amersham Nycomed, så GE Healthcare Norge, greide redermilliardær og laksekonge John Fredriksen i fjor høst å lokke henne over til oppdrettsnæringen og hans globale konsern Marine Harvest ASA.

På toppen

– Det var nok på mange måter en nå-eller-aldri situasjon for henne. Skulle hun gjøre noe annet, måtte det nesten skje nå. Hun kan også ha vurdert det slik, at hun hadde lært det som var mulig i GE Healthcare. Skulle hun videre, så måtte hun fortsette et annet sted. Stadig påfyll av kompetanse har nok vært helt nødvendig for henne, både som forsker og som leder.

Tilbudet fra Fredriksen-sfæren var også en anerkjennelse av hennes kompetanse som internasjonal leder.

– Det var nok det som avgjorde saken, muligheten til å kunne fortsette å være internasjonal leder også som godt voksen, for å si det slik, og muligens i mange år fremover. Hun er på høyden av sin kompetanse som leder. Hun kan vise til økonomiske resultater.

Headhuntet

Som administrerende direktør først i Amersham og deretter GE Healthcare, med base i Nydalen i Oslo, har hun hvert år levert resultater den internasjonale toppledelsen har godkjent. GE Healthcare omsatte for over 5 milliarder kroner i fjor, og hadde over 2 milliarder i overskudd. Michelet har drevet ett av de få biotekniske lokomotivene her i landet.

Nå har hun sittet som toppsjef i knappe fjorten dager i et annet lokomotiv: Oppdrettsselskapet Marine Harvest. Økonomiske problemer førte til at konsernsjef Alte Eide gikk 1. september i fjor. For å finne etterfølgeren ble selskapets eget nettverk tatt i bruk, internasjonale kontakter og headhuntere. Men Michelet var ikke helt ukjent i Marine Harvest-miljøet.

En livsstil

I selskapets ledelse var det i hvert fall én som kjente henne fra før: Styreleder Svein Aaser var konsernsjef i Amersham Health i ti år mens Michelet var direktør for produksjonen der.

Han visste hva hun sto for, og at det hadde blitt en livsstil hos henne bokstavelig talt å ha en arbeidsdag som besto av å våkne med Norge, lunsje med Irland, ha sen middag med USA og gå til sengs med Kina. Og samtidig omstille virksomheter og levere pene overskudd.

Hos GE Healthcare Norge stilte de spørsmål om hva lederavgangen kunne bety.

– Hun sa på avslutningen at det var ikke noen forestående endringer eller noe dramatisk som hadde ført til at hun gikk. Det er det heller ingenting som tyder på at det var.
I Marine Harvest er forholdene ganske anner­ledes. Selskapet er notert på Oslo Børs og hoved­kontoret ligger i Oslo. Hovedtyngden av oppdrettsanleggene ligger her i landet.

Global drift

De kom fra Fjord Seafood og Pan Fish, som Marine Harvest kjøpte opp gjennom sitt engelske eierselskap Geveran Trading Co Ltd. Nordmannen – nå kyprioten – John Fredriksen kontrollerer opp mot 30 prosent i Geveran. Blant de øvrige 20 000 eierne i Marine Harvest er også Statens Pensjonskasse Innland, det tidligere Folketrygdfondet. Michelet satt sammen med fondets tidligere leder i styret i Orkla for noen år siden. Den øvrige virksomheten kommer blant annet fra nederlandske Marine Harvest N.V., som har gitt selskapet navn. Fredriksen kom til penger gjennom eierskapet i tankrederiet Frontline. Det er utbytter herfra som er investert i blant annet oppkjøp av lakseoppdrett over hele verden. I tillegg til virksomheten i Norge, har selskapet anlegg i 19 land i Nord- og Sør-Amerika, Europa og Asia.

Ta synergier

Marine Harvest har 9 000 ansatte og gikk på en større børssmell i fjor: Kursen har falt 40 prosent etter langvarige sykdomsproblemer med laksen i Chile, men også i Norge. Det har vært spekulert på om valget av Michelet har å gjøre med biologiske eller medisinske problemer i forbindelse med driften. Det blir avvist.

– Det er et spørsmål om å rette opp det økonomiske uføret selskapet har kommet i. Det vil først og fremst si å kunne ta ut synergier gjennom de ulike delene av selskapet, kanskje først og fremst de norske delene.

Sykdomsproblematikken må selvsagt også løses, men ikke av konsernsjef. På den annen side er det greit at man har en toppleder som på sett og vis snakker samme språk som biologene, men det har ikke vært avgjørende.

På Oslo Børs

De økonomiske problemene skulle langt på vei være løst da Åse Aulie Michelet skulle tiltre, ble hun lovet. Slik gikk det ikke. Rundt 1 000 ansatte i Chile sto i fare for å miste jobben da hun overtok 2. mars i år. Det ble ingen rolige dager til å sette seg inn i selskapets mange oppgaver og bli kjent med ledergruppen i Stortingsgata i Oslo – for øvrig en helnorsk ledelse, med ett unntak.

– Det har nok blitt noe mer hektisk for henne enn hun hadde ventet, og hadde blitt forespeilet. Men hun er veldig entusiastisk og er i full gang med de store utfordringene som ligger foran henne.

Med sin nye stilling har Norge samtidig fått sin andre kvinne i ledelsen av et selskap notert på Oslo Børs, og det klart største. Men hun kunne ha gått helt andre veier enn fra GE Healthcare til Fredriksens oppdrettslokomotiv de siste årene. Hun kunne ha havnet i både Orkla, Statoil og Norske Skog.

Til farmasien

Åse Aulie Michelet ble født i Oslo i 1952 og vokste opp på Røa på Oslos vestkant. Hun har selv fortalt om sin barndom, sine skiturer, ballettdans og at hun spilte trompet i et storband – og at det ikke blir så mye tid til musikken nå. Men hvordan havnet hun i farmasien?

– Hun hadde jobbet på noen laboratorier i ungdommen og blitt fascinert av faget.

Blant dem var Meierilaboratoriet i Oslo. Da var hun 20 år. Historien vil ha det til at karakterene fra gymnaset ikke var gode nok for opptak på Universitetet i Oslo. Dermed ble det første året tatt ved Eidgenössische Technieche Hochschule, ETH, i Zürich.

– Karakterene var nok ikke de beste. Men EHT hadde opptaksprøver til studiet, og på dem slo hun til og fikk veldig bra resultat. Det løsnet på mange måter i Sveits. Deretter kom hun tilbake til Universitetet i Oslo.

Eksamen ble tatt i 1978. I det påfølgende året arbeidet hun som vitenskapelig assistent på universitetet. Det gjorde henne kjent, og det hjelp til for at hun kunne skaffe seg en forskerjobb.

factbox_2

Toppsjefen
Powered by Labrador CMS