Bedre læring med eller uten skjerm?

Vi kan lese i Dagens Perspektiv 24. august at flere er positive til nasjonalt forbud mot mobilbruk i norsk skole. Temaet er viktig, men dessverre har debatten nok en gang blitt redusert til å handle om ja eller nei til teknologi. Den burde heller handle om anvendelsen av teknologi enn teknologi i seg selv.

Studier viser at tidlig innsats er viktig, og et nøkkelspørsmål er hvordan vi bør forholde oss til mobilen og annen skjermbruk. Bør skjermtid begrenses, fordi det gir avhengighet og distraherer oss fra læring? Eller bør det fremmes, fordi digitale plattformer er gode verktøy for tidlig læringsinnsats?

Alle foreldre med dårlig samvittighet for å ha tillatt for mye tid på mobil og nettbrett i ferien, kan glede seg over gode nyheter fra en ny, norsk doktoravhandling. Den er skrevet av Silje Skaug, og hun finner at det å spille sammen på nettbrett gir bedre kvalitet på samspillet mellom foreldre og barn, enn hva tradisjonell lek gjør. Høres det litt overraskende ut? Skaug selv er overrasket, og forskningen spriker mye på effekten av økt skjermtid.

For eksempel viser en britisk studie av 1000 barn mellom 10 og 11 år, at skjermtid på mer enn to timer per døgn gir økt fare for psykologiske problemer. En annen britisk studie av 11.000 barn, viser at femåringer som ser TV tre timer eller mer per dag får en økning i adferdsproblemer som syvåringer. Denne studien finner ingen slik sammenheng mellom dataspill og adferdsproblemer.

Problemet med denne typen forskning er at den bare ser på hvor mye tid som medgått til skjermbruk. Den skiller ikke på hva som faktisk foregår på skjermene. Og det er helt vesentlig. I en ny studie har forskere ved National Bureau of Economic Research klart å isolere læringseffekten av det pedagogiske barneprogrammet Sesame Street. Sesame Street kan høres gammeldags ut, men i realiteten var det en tidlig TV-versjon at et massivt åpent nettkurs, eller en MOOC om du vil. Denne studien viste at barn som så Sesame Street hadde 14 % lavere sannsynlighet for å henge etter i undervisningen, enn andre barn. Dette er læringseffekter som er like store som det langt dyrere programmer for tidlig innsats oppnår.

Studien blir spesielt interessant når vi ser hvilke grupper som fikk mest nytte av TV-programmet. Generelt viser studier at intervensjoner for økt læring gir best effekt på jenter og på hvite. For Sesame Street var det motsatt. Effekten var vesentlig større for gutter og for svarte. Den var mindre for jenter og for hvite.

Pedagogikk muliggjort av teknologi viser seg å være effektiv overfor gutter. Det samme bildet avtegner seg i eksperimenter med VR (virtual reality). Gutter som har fått bruke VR-teknologi i matteundervisningen har hatt stor fremgang, sammenlignet med gutter med vanlig undervisning, ifølge professor Thomas Nordahl ved Høgskolen i Innlandet.

Det er på tide å løfte diskusjonen opp fra om teknologi i skolen er bra eller ikke, og over på hvordan vi kan utvikle og forbedre pedagogikken, for å gi flest mulig best mulig læring. Bedre læring oppstår ikke automatisk av å innføre teknologi i undervisningen, men teknologi kan forbedre pedagogikken når den brukes på en klok måte. For å komme dit må vi kombinere teknologiinnsikt, pedagogisk kompetanse og kreativitet.

Camilla AC Tepfers er partner og medgründer inFuture