Bedre tjenester etter sammenslåing av psykisk helse og rus

– Vi erfarer at pasienter skrives raskere ut fra spesialisthelsetjenesten nå enn tidligere. De grepene vi har tatt har gjort oss i stand til å håndtere en økende kø, og vi klarer oss nesten uten ventelister, forteller leder for rus- og psykisk helsetjenesten i Hamar, Anita Østheim til Napha.no.

Grunnen til omorganiseringen var en økning i antallet som søkte behandling.

– De siste årene har kommunen opplevd at flere søker behandling, særlig blant de med lettere til moderat angst og depresjon. For å kunne hjelpe flere, gjøre tjenesten lettere tilgjengelig og mer brukertilpasset måtte vi organisere oss sammen, sier Østheim.

Omorganiseringen har vært mulig grunnet det Østheim beskriver som en positiv innstilling hos de ansatte, og at kommunalsjefen ønsket å finne nye løsninger.

Avslutter behandling raskere

I tillegg til samordning av tjenestene innenfor psykisk helse og rushelsetjenestene satte kommunen i verk en rekke konkrete tiltak.

– Blant annet laget vi mer strukturerte tilbud, som gjorde oss flinkere til å avslutte behandling og ta inn nye brukere. Mens det før hopet seg opp ventelister fordi vi fylte på med nye brukere uten å avslutte gamle, får vi nå en større gjennomstrømning og har betydelig kortere ventelister, sier hun.

For eksempel blir personer med lettere til moderate lidelser nå tilbudt 1 til 15 timer samtaleterapi, der det blir satt klare mål, og der behandlingen avsluttes når målene er nådd. Man kan komme tilbake igjen dersom man ønsker det.

De har dessuten opprettet et oppfølgingsteam som retter seg mot de som trenger mer langvarig oppfølging.

– Teamet jobber oppsøkende ut mot brukere som enten har både psykisk helse- og rusproblemer, eller en av delene. De møter folk der de oppholder seg i dagliglivet sitt. Vi har daglige tavlemøter der vi går gjennom status for alle brukerne, sier Østheim.

Ansatte fra hjemmesykepleien jobber dessuten tett med dette teamet.

-Det er ikke så vanlig at hjemmesykepleien utgjør en del av rus- og psykisk helsetjenesten i en kommune. Med en slik organisering oppnår vi at tjenestene til brukerne henger godt sammen, mener hun.

Bedre botilbud

I tillegg har de bygd ut et mangfoldig boligtilbud som svarer til de ulike behovene som er der ute.

– Vi har ett boligtilbud for unge som først og fremst har psykiske problemer, ett tilsvarende for voksne og ett for personer som ruser seg aktivt. Målet med alle er at de skal få tjenester som gjør at de oppnår fremskritt og bedring, og maksimal botid er derfor tre år. Dette har blant annet ført til at flere har kjøpt seg egen bolig, og klarer seg med færre omsorgstjenester enn før, sier hun.