Bedrifter må ansette mellom ett og syv årsverk for å takle den kommende bølgen med krav om datainnsyn

Små bedrifter må trolig ansatte minst ett årsverk til å behandle krav om innsyn i kundenes data. Mens store bedrifter vil trenge over 7 årsverk.

Det går frem av en ny rapport om EUs nye personvernforordning, GDPR.

Det er dataanalyseselskapet Senzing som står bak rapporten som tar for seg bedrifter i EU. Hovedfunnene peker på at det fortsatt gjenstår mye arbeid før næringslivet er klar for de nye personvernreglene.

Ifølge Senzing vil en virksomhet i snitt få 89 krav om innsyn i dataene om kundene sine per måned. For større virksomheter er det ventet at dette kravet vil ligge på 246.

I utgangspunktet høres det ikke ut som en veldig stor oppgave å svare på disse henvendelsene. Men Senzing mener GDPR-reglene gjør at man må foreta svært grundige søk i en rekke databaser for hver henvendelse, og det kan ta rundt 5 minutter per søk. I sum vil det gå med 172 timer per måned, eller 8 timer om dagen for de små bedriftene og så mye som 60 timer om dagen for de store.

Analytikerene i Senzing mener det største hinderet nå er «dumme databaser. For det første har mange mindre virksomheter rett og slett ikke god nok oversikt over alle databasene sine. Og dessuten er disse databasene ofte er uorganiserte og inneholder feil og dubletter.

De som ikke etterlever reglene kan bli bøtelagt.

• LES Personvern ny vekstbransje i 2018

Bryr vi oss om personvern, egentlig?

Premisset for analysen er at folk faktisk kommer til å be om å få se hvilke data virksomhetnee har lagret om dem. Og for at det skal skje må folk bry seg.

«I mai 2017 fikk IT-ingeniøren Jeff Newman et glimt av fremtiden da han besøkte Peppes Pizza på Oslo S. På grunn av en feil i programvaren viste ikke den digitale reklameskjermen lenger bider av pizza, men en logg over hvem som hadde sett på skjermen: kjønn, alder, utsteende og humør var blant kategoriene. Da han nærmet seg for å ta et bilde av dette, dukket en ny linje opp som beskrev ham selv.»

Historien er hentet fra rapporten rapporten Personvern – Tillit og Følelser 2018 som Teknologirådet har satt sammen for å markere personverndagen sammen med Datatilsynet.

Hos Teknologirådet er man blant annet opptatt av hvordan ny teknologi utfordrer personvernet på nye måter og peker på såkalt emosjonell overvåkning. Det er når kunstig intelligens og maskinlæring brukes til å skille et falsk smil fra et ekte, eller dårlig humør fra depresjon.

– Når maskiner overvåker og «hacker» følelsene våre uten av vi vet det, blir det lettere manipulere oss, for eksempel til å kjøpe en bestemt vare, eller stemme på en bestemt måte i et valg, sier leder i Teknologirådet Tore Tennøe.

Datatilsynets oppfatning er at folk blir stadig mer opptatt av personvern. Men dette bildet rimer ikke helt med det som stadig gjengis i pressen.

I januar 2018 gjennomførte Norstat på vegne av Teknologirådet en undersøkelse hvor de spurte folk om hva de synes om fire ulike typer bruksområder for teknologi som samler inn og analyserer data om følelsene våre. I snitt er folk mer negative enn positive, men undersøkelsen gir ingen klare svar.

Politico skriver at folk flest ikke bryr seg nok om personvern til at de er villige til å gi fra seg de gratis tjenestene, i form av søk og sosiale medier, man får i bytte. Selv om 67 prosent av europeere oppgir at de ikke har nok kontroll over dataene sine, vet over halvparten knapt at det finnes et nasjonalt kontrollorgan, som Datatilsynet. Folk flest blir oppgitt hvis dataene deres kommer på avveie, sørger for at de ikke taper penger, og fortsetter som før.

Den tiltagende overvåkningen kan virke å skje uten at folk følger med.

Tidligere visestatsminister i Storbritannia Nick Clegg ble gjengitt i National Geographics grundige rapport om overvåkningskameraenes fremvekst for denne kommentaren: «Vi har flere overvåkningskameraer i London enn noen andre byer på planeten. Og det har skjedd helt uten noen form for offentlig og politisk debatt». Clegg mente det var blitt slik siden Storbritannia har vært skånet for fascisme og andre ikke-demokratiske innslag i politikken. «Her føles det ikke så farlig. Og som vi vet fra historien, det er ikke så farlig til det er det».