Bensinsjokket

Aslak Bonde kommenterer og analyserer norsk politikk for Dagens Perspektiv.

ANALYSE. Da finansminister Trygve Slagsvold Vedum på onsdag ble spurt om de rekordhøye bensin- og dieselprisene, avviste han interne krav om å sette ned drivstoffavgiftene.

Han sa også at det ikke var aktuelt å komme med en kompensasjonspakke. I stedet pekte han på det han kalte «andre grep» som kan sikre at det samlede skatte- og avgiftsnivået for de med inntekter under 750 000 kroner går ned.

Slepte beina etter seg

Det var akkurat slik han og de andre i regjeringspartiene snakket før jul da strømpris-krisen utviklet seg. Som kjent lot regjeringen seg da presse i flere omganger til først å lage en ordning, og deretter å stadig forbedre den.

Internt i regjeringspartiene er det bred enighet om at en av feilene med strømprisordningen var at det hele tiden virket som om regjeringen måtte presses, og at den bare hjalp folk fordi opposisjonspartiene og folkemeningen stilte krav om det.

Det faktum at det faktisk ble laget en helt ny og omfattende støtteordning på under to uker, og at man bestemte seg for å bruke milliarder av kroner, druknet i påstandene om at regjeringen slepte beina etter seg.

Da det denne uken ble kjent at regjeringen vil forlenge strømstøtten utover mars, var det knapt positive reaksjoner. Milliarder av offentlige kroner pøses ut til velgerne uten at regjeringen får noen som helst politisk gevinst.

Da bensin- og dieselprisene føk i været i starten av denne uken, kunne man derfor ha ventet at noen i regjeringsapparatet umiddelbart slo alarm fordi de hadde lært. Kanskje spesielt Trygve Slagsvold Vedums nærmeste rådgivere – de viste i lang tid før fjorårets valg at de var raske til å fange opp strømninger i folket og visste å spille på dem.

Spesielt enkelt burde det være å fange opp strømningene denne uken når det også er blitt mye oppmerksomhet om hvor mye penger som renner inn i statskassen som en følge av svimlende høye olje- og gasspriser.

Samtidig med at folk står på bensinstasjonene og forbanner de høye prisene, får de med seg diskusjoner i mediene om hva staten skal gjøre med de økte oljeinntektene. Det snakkes om krigsprofitt og at det moralsk riktige kanskje er å gi bort noe av ekstrafortjenesten. Det er ikke så rart om ganske mange da oppfatter at regjeringen og bilistene lever i hver sin verden.

Lettere å senke enn å heve avgifter

Så skal det selvfølgelig sies at man som finansminister har et annet ansvar enn som opposisjonspolitiker. Det er fast praksis i norsk politikk at vi ikke justerer drivstoffavgiftene som en følge av at pumpeprisene varierer. Bilistene er vant til variasjoner.

Dersom man skulle redusere avgiftene nå, burde man øke dem litt ekstra når oljeprisen var lav, og da får man et system som er vanskelig å håndtere. Byråkratene i finansdepartementet har selvfølgelig også rett i at det er mye lettere for politikere å senke enn å øke avgifter. De satsene som én gang blir satt ned, blir sjelden satt opp igjen.

I tillegg er det langt flere enn de ansvarlige økonomene i departementet som nå begynner å bekymre seg for en utvikling der staten i stadig større grad overtar den økonomiske risikoen for enkeltpersoner. Det er uheldig om du og jeg venner oss til at vi kan droppe å ha penger i reserve, fordi vi vet at staten trår til, dersom noen av våre faste utgifter skulle vokse uvanlig raskt.

Mange frykter for eksempel at det kan oppstå et politisk krav om å kompensere folk, dersom rentesatsene øker litt mer enn forutsatt. Lånekunder fortelles hele tiden at de må forberede seg på en så og så høy rente i fremtiden, men de kan begynne å se på slike advarsler som rituelle og lite troverdige. Det igjen kan føre folk inn i store gjeldsproblemer.

Likevel, når alt dette er sagt, så er det noe helt spesielt med bensin- og dieselprisene denne uken. De er ikke et resultat av såkalt naturlige fluktuasjoner, og de kommer på et ekstremt dårlig tidspunkt.

Denne uken startet nemlig lønnsoppgjøret i privat sektor. Samtidig kom den siste prisstigningsstatistikken. Den viste at prisene det siste året har steget med 3,7 prosent. Bare den siste måneden har de gått opp med mer enn ett prosent.

Den beregnede prisstigningen inngår som en del av grunnlaget for lønnsforhandlingene, men denne ukens økning i bensinprisene er ikke med i beregningene. Ettersom de begrunnes med krigen, og ettersom det også snakkes stadig mer om matvarekrise og høyere priser på mat, er det grunn til å tro at det er i ferd med å oppstå en stemning hos lønnstagerne som gjør det vil bli ekstra vanskelig for

Fellesforbundet å godta små lønnsøkninger. Selv om de inngår en avtale der det er beregnet en liten økning i kjøpekraften, vil mange medlemmer anta at den økningen blir spist opp av uforutsigbare prisøkninger på basisvarer.

Det kan ikke utelukkes at regjeringen er i ferd med å lage en plan for å motvirke slike stemninger. Selv om den selvfølgelig må insistere på at lønnsoppgjøret er partenes ansvar, så kan det hende den forbereder seg på å smøre oppgjøret med litt penger.

Det finnes mange historiske eksempler på at regjeringen har sendt brev til partene i sluttfasen av et lønnsoppgjør med beskjed om at de vil gjøre noe med skattene eller bidra med penger til eksempelvis videreutdanning eller pensjon.

Passiv finansminister

Når man hører på Trygve Slagsvold Vedum akkurat nå, er det få tegn å spore på at regjeringen har slike planer. Selv om han lover at det samlede skatte- og avgiftstrykket ikke skal økes, så gir han ingen konkrete signaler om at han vil trygge folks privatøkonomi.

Ekstra pussig er det at han er så passiv når det gjelder bensin- og dieselprisen. Alle vet at Senterpartiet både i regjeringsforhandlingene, og i den etterfølgende runden om statsbudsjett, sto beinhardt imot Aps ønske om å øke drivstoffavgiftene i samme takt som de øvrige CO2-avgiftene.

Partiet argumenterte med at folk flest ikke ville godta det grønne skiftet, dersom det fikk så store konsekvenser for dem når de fylte drivstoff på bilen eller lastebilen.

Selv om de økte prisene nå skyldes krigen, så vet absolutt alle velgere at det ikke bare er råvareprisene på olje som bestemmer pumpeprisen. De skjønner at en prosentvis avgift selvfølgelig fører til at staten tar inn stadig flere kroner på bensin og diesel, jo dyrere oljen blir.

Det aller rareste er at regjeringens strateger ikke denne uken ser for seg hva som kommer til å skje i de kommende ukene, dersom bensin- og dieselprisen holder seg langt over 20-kroningen. Det kommer til å oppstå et press fra opposisjonen om å handle.

Sannsynligheten er ganske stor for at det vil gå som det gjorde med strømstøtten. Det blir gjort noe for å redusere prisene, men regjeringen kommer ikke til å få noe ære for det den tvinges til å gjøre.