Beslutningsvegring kan gi katastrofale konsekvenser

Erlend Vestre er konsulent i Devoteam Fornebu.

SYNSPUNKT. Koronakommisjonen kritiserer regjeringen for grov svikt i beredskapen for en situasjon som ikke var et spørsmål om den ville oppstå, men når. Rapporten etter 22. juli viste at sikringstiltak i regjeringskvartalet ikke var blitt realisert til tross for at det var jobbet med det i mange år. Dette viser at manglende evne til å fatte og gjennomføre beslutninger potensielt kan få katastrofale følger.

Beslutningsvegring er noe vi alle har kjent på kroppen en gang iblant, og er noe vi gjerne forbinder med et tungrodd byråkrati. I byråkratier blir beslutninger utsatt med henvisning til at saken er komplisert og berører mange og at beslutningsgrunnlaget er for svakt. Kommisjoner og arbeidsgrupper blir etablert, rapportert blir skrevet og saker blir sendt frem og tilbake mellom ulike instanser. Beslutningsvegringen drives av frykten for kritikk og tap av opparbeidede posisjoner og beskyttelse av tidligere suksesser. I mellomtiden skjer det ingenting. Eller er det riktig?