Bioteknologirådet positiv til ny DNA-teknologi

DNA-tester for identifikasjon brukes i dag for å kartlegge hvem som har vært på et åsted og gir treff når man har funnet rett individ. Men DNA-registeret kan teknisk brukes til mye mer. Teknologien gjør det blant annet mulig å se om en nær slektning er registrert i politiets DNA-register. Slik kan mange personer indirekte være søkbare.

– Bioteknologirådet vil at politiet og norske myndigheter skal sette seg grundig inn i de nye, store mulighetene DNA-analyser kan ha for politiets arbeid, sier leder Kristin Halvorsen i Bioteknologirådet.

Leder Kristin Halvorsen i Bioteknologirådet mener norsk politi har mye å hente på å ta ny DNA-teknologi i bruk.

Foto

Lise Åserud / NTB scanpix

Et flertall av Bioteknologirådets medlemmer mener at søk etter slektninger i DNA-registeret bør bli tillatt i alvorlige tilfeller.

Åpner for søk i private slektsbaser

I USA og flere andre land har det blitt vanlig å sende inn en biologisk prøve for å finne ut hvor en stammer fra. Til nå har så mange sendt inn prøver at forskerne mener at hele 60 prosent av dem med europeiske forfedre kan identifiseres.

Et flertall av Bioteknologirådets medlemmer mener at politiet bør kunne sjekke en DNA-profil mot slike private slektsdatabaser i alvorlige kriminalsaker. Forutsetningen er at databasen eksplisitt åpner for slik utlevering i kontrakten med sine kunder.

Informasjon om utseende

DNA-analyser av biologiske spor kan gi informasjon om utseende til personen som la igjen prøven. I dag er det mulig å fastslå pigmenter, øye- og hårfarge. Samtidig forskes det nå på å utvikle gentester for alder, høyde, hårtype, fregner, anlegg for grått hår og tidlig skallethet.

– Norsk politi har mye å hente på å ta de nye metodene i bruk, sier Halvorsen.

Bioteknologirådet er delt i synet på om politiet skal stå fritt til å gjøre DNA-analyser av biologiske spor for å få informasjon om mistenktes utseende. Noen medlemmer mener slike analyser vil bidra til raskere pågripelser og økt rettssikkerhet. Andre trekker fram at analysene reiser kompliserte personvernspørsmål.

Samtidig mener Bioteknologirådet at politiet ikke skal kunne be om utlevering av materiale fra noen av helsevesenets registre eller biobanker, fordi utelevering kan svekke tillit til forskning og grunnleggende helsetjenester.