Bokbransjen i tilsynets klør

Konkurransetilsynet har liten sans for at bokbransjen har fått unntak fra konkurranseloven. De mener at forlagene i dag driver kommersiell virksomhet på lik linje med andre markedsaktører og burde ha vært underlagt vanlige regler for forretningsvirksomhet.

Men i bokbransjen snakker de om kulturforpliktelser og verdien av å ta vare på det norske språk med en intensitet som gjør dem selv rørt og politikerne usikre. Derfor har de fortsatt fått unntak, selv om bransjen har blitt kraftig kommersialisert de siste 20 årene. Konkurransetilsynet har måttet ta til etterretning at politikerne har kjøpt argumentet om at bøker er mer katedral enn børs og følgelig gitt en hel bransje unntak.

Det betyr ikke at bransjen som sådan er unntatt Konkurranseloven i sin helhet. I går varslet Konkurransetilsynet bøter på til sammen 25 millioner kroner til Cappelen Damm, Gyldendal, Aschehoug og Vigmostad og Bjørke for at de ikke vil distribuere bøkene sine via Interpress. De fire eier Bladcentralen som sørger for distribusjon til kiosker og andre utsalgssteder enn bokhandlere.

Administrerende direktør i Cappelen Damm, Tom Harald Jenssen, forklarer til DN at grunnen til at de ikke vil distribuere via Interpress er at returen er for høy, kostandene for høye og de administrative rutinene for svake. Den slags hadde en løst i forhandlinger dersom ikke forlaget hadde hatt et alternativ.

Saken er at Cappelen Damm heller vil distribuere bøkene via sin egen distribusjonssentral. Det er lov. Et forlag kan gi ut bøker, distribuere dem selv og endatil selge dem i egne bokhandlere. Det er ikke det som er problemet. Problemet er at de fire forlagene som eier Bladcentralen, opptrer på samme måte mot Interpress. Hadde det vært en tilfeldighet, kunne det også ha passert. Konkurransetilsynet mener imidlertid å kunne bevise at de fire forlagene er blitt enige om å nekte Interpress distribusjon. Dermed har de innledet et samarbeid som «har som formål å begrense konkurransen i strid med forbudet om konkurransebegrensende samarbeid i konkurranselovens paragraf 10».

En god sak

Det virker som om Konkurransetilsynet har en god sak. Det har ikke «tilfeldigvis blitt sånn» at de fire forlagene som eier Bladcentralen ikke vil distribuere via Interpress som Bladcentralen konkurrerer med i deler av markedet.

Tidligere var det slik at det kun var forlagene som eide Bladcentralen som fikk distribuere bøker gjennom denne kanalen. Den sperren har de fjernet. De små forlagene kan derfor ikke klage over at de blir stengt ute. Forlegger Arve Juritzen har ved flere anledninger kritisert usunne samarbeidsformer og kartellvirksomhet i bokbransjen. Han sier til Dagens Næringsliv at dette nå er bevist og tar til orde for at det innføres eierskapsbegrensninger i bransjen.

Regulering av bransjen

Tiden er ikke inne for myndighetene til å regulere bransjen. Men det er all mulig grunn for Konkurransetilsynet å følge med på utviklingen. Den rådende «Bokavtalen» er basert på tillit mellom myndighetene og aktørene i bransjen. Det minste en må kunne kreve av de store forlagene er at de holder seg godt innenfor loven.

Varselet fra Konkurransetilsynet om en klekkelig bot, bør få alarmen til å gå i de store forlagene. De eier også de store bokhandlerkjedene. Kjedene krever nå så høye rabatter fra forlagene at en kan spørre seg om de store forlagene bevisst legger opp til å ta ut en størst mulig fortjeneste her og ikke på forleggeriet.

Små forlag klager over at de ikke kan gi så høye rabatter som kjedene krever og at salget gjennom bokhandlerleddet går ned. Noen små forlag klarer det. Det kan tyde på at kjedene har lagt seg på et nivå som kan forsvares. Men de store forlagene må være årvåkne. De har Konkurransetilsynets øyne rettet på seg, og politikerne vil ha bredde igjen i utgivelsene for å la bransjen få være noe for seg selv gjennom en egen bokavtale der de er beskyttet mot fri konkurranse.