Boligen er viktig for helsa til psykisk syke

Bolig, arkitektur og omgivelser spiller inn på hvordan vi definerer oss selv og hvordan andre ser på oss: Kanskje er det nettopp derfor nordmenn er verdensledende i bruk av tid og penger på bolig.

Men hvordan påvirker egen bolig, bokvalitet og lokalisering beboere med rusmisbruk og psykiske lidelser og deres livssituasjon? Det har SINTEF-forsker Solvår Wågø sett på i prosjektet Bokvalitet og verdighet – en evaluering av boliger for mennesker med rus- og psykiske lidelser, som hun har ledet. (Rapporten kan lastes ned gratis via linken.)

– For mennesker som sliter med å få orden på hverdagslivet, kan omgivelsene både vanskeliggjøre og lette opplevelsen av å ha en verdig livssituasjon. Et sted å kalle «hjemme» kan langt på vei hjelpe et menneske til å få et noenlunde verdig liv, alle utfordringer tatt i betraktning, sier Wågø.

Ettroms-leiligheter blir ikke et hjem

Wågø og de andre forskerne i prosjektet har undersøkt ulike botilbud som finnes for personer som samtidig har rusproblemer og psykiske lidelser, forkortet til ROP-lidelser, i en stor og en mindre kommune; Trondheim og Melhus (se fakta nederst i artikkelen).

Intervjuer med beboerne selv og besøk hos dem har vært den viktigste kilden til informasjon. Også naboer, pårørende, de som jobber med botilbud i kommunen, politi og brannvesen, er intervjuet.

De har stilt spørsmål som: Hva er egentlig betydningen av å ha et eget hjem? Og hvordan løse utfordringen med at de ønsker seg et fint hus, men ikke uvanlig også tagger det ned?

Mange får den følelsen av å komme i eget hus: «dette er mitt!», det gir dem ofte et løft. Gjør noe med psyken. Mange får et relativt stabilt liv i forhold til hva det var, sa en informant i Trondheim kommune og viktigheten av egen bolig.

Et av hovedfunnene er at boligpreferansene deres ikke er så annerledes enn de folk flest har:

– Boligen kan være liten, men ettroms fungerer ikke så godt. Det er svært viktig at den har tradisjonell rominndeling med kjøkken, soverom, bad og stue. Det skaper følelsen av at det er et ordentlig hjem, og motiverer også til å ta bedre vare på den.

Et bilde fra rapporten, hvor en av beboerne har satt opp en grønn presenning rundt senga i ettromsleiligheten, er et tydelig hint om at rominndeling er viktig.

Oppussing skaper eierskap

En utfordring for boliger for de med rus- og psykiatrirelaterte lidelser er at de preges av stor utskifting og hard bruk. Det stiller spesielle krav til teknisk standard og materialer. I Melhus har de satset på å bygge mer robuste boliger med toalett og vask i stål. Wågø var nysgjerrig på hvordan dette påvirket bokvaliteten, syntes beboerne det var mindre hjemmekoselig?

– Vi fant at det ikke var noen motsetning mellom robusthet og følelsen av hjemmekoselighet. Stålinteriør på bad var helt greit, da slapp de å ergre seg dagen etterpå når de så det var ting de hadde ødelagt.

Et annet viktig funn er at medbestemmelse er positivt, og at flere beboere ønsker å bidra ved oppgradering og reparasjoner. Det gjorde at de følte mer eierskap til boligen. Et eks er et loft i et døgnbemannet bofellesskap i sentrum av Melhus pusset opp av beboerne. Det er åpent for at andre også kan stikke innom, for eksempel politiet. Det har vært positivt for å bygge gode relasjoner. Gode relasjoner må bygges «i fredstid».

(Artikkelen fortsetter under bildet.)

Ikke bare fire vegger – også gode relasjoner

I Melhus har de satset på åpenhet, og engasjerer alle etater, pårørende, politi og brannvesen.

Forskerne legger vekt på at en bolig ikke bare er tak og vegger, det er også relasjoner og oppfølging. Hvilken boligtype som passer best for den enkelte og hvilket hjelpeapparat som trengs, er veldig individuelt.

– En «fin kåk» og «grei lokalisering» er viktig, men ikke nok. Gode relasjoner og et godt hjelpeapparat som støtter og bygger opp det som er revet ned, er avgjørende for livskvaliteten, sier Wågø.

Problemstillingene er kompliserte og sammensatte. I et bofellesskap kan naboene påvirke hverandre både positivt og negativ, de kan dra hverandre opp, eller føre til at det blir mer rus og bråk.

Wågø har sett eksempler på begge deler. På et sted der det var samlet 10 personer på ett sted uten heldøgns base, oppgir både beboere og pårørende at de føler seg utrygge. En pårørende sa:

– Boligen er ok i seg selv, men bomiljøet med så mange samlet på ett sted uten bemanning 24/7 er uholdbart. Det er et fryktelig sted! Jeg tør ikke dra dit i helgene når det ikke er bemannet. Min pårørende er utrygg. Han er ikke i stand til å si nei til de som kommer.

Bolig betyr mye for selvfølelsen

Generelt så hadde de som bodde i småhus et sterkere forhold til boligen enn de som bodde i større boligkomplekser. Men småhus passer ikke alle beboere.

Har bodd her i relativt kort tid men trives godt så langt. Det viktigste er at det er rolig og en slipper naboer. Føler at dette er min bolig, det er bra for en trenger albuerom. (Beboer i småhus.)

– Det må finnes et spekter av tilbud. Ikke alle kan bo i småhus, ikke alle kan bo sammen med andre, og noen trenger døgnbemanning. I Melhus har de utviklet et minihus på hjul for de som trenger et midlertidig tilbud, sier Wågø.

Målgruppa for rapporten er kommunene, hjelpeapparatet og arkitektene som engasjeres til å planlegge slike boliger. Wågø og de andre forskerne har fått midler til å fortsette å forske på tematikken, og har som mål å utgi en veileder på sikt.