Boligprisfesten kan være over i 2022

Bankens ferske rapport Økonomiske utsikter ble publisert torsdag.

I mai ble Norge medlem av nullrenteklubben sammen med andre sentralbanker rundt om i verden som følge av pandemien. Men for norsk økonomi er det bedring igjen, og i juni justerte Norges Bank opp utsiktene for økonomien og varslet at renten kunne bli økt i andre halvdel av 2022.

DNB anslår imidlertid i rapporten at vi kanskje må vente en renteøkning allerede i mars 2022. Og i løpet av det år og 2023 vil renta skrittvis stige til 0,75 prosent. Samtid understrekes det at det er usikkerhet knyttet til anslaget.

– En type risiko som vi står overfor er nye runder med smitteverntiltak og fare for nedstenging som kunne svekke gjeninnhentningen i økonomien, sier makroanalytiker Oddmund Berg og seniorøkonom Kyrre Aamdal.

Ekspertene tror Norge kan bli blant de første sentralbankene som starter renteøkningen.

Festen over

Norske familier har holdt motet oppe og fått god inntektssikring samtidig som både penge- og finanspolitikken har gitt full gass. Mange i befolkningen har fått en bedre finansiell situasjon på kort sikt. Renten har gått ned og man har lavt forbruk som følge av redusert tjenestetilbud.

– Samtidig har boligmarkedet klart å holde aktiviteten oppe, tross smitteverntiltakene. Dette er trolig forklaringen på at prisveksten har vært langt høyere enn normalt i mai, juni og juli, skriver Berg og Aamdal.

I juli var boligprisen 4,9 prosent høyere enn samme måned i fjor. De lave rentene gjør også boligmarkedet attraktivt som pengeplassering sammenlignet med å sette penger i banken.

– Gitt den lave renten og den relativt gode finansielle stillingen husholdningene har i øyeblikket, tror vi boligprisene vil fortsette å vokse i godt tempo ut året og gi en årsvekst på 4,1 prosent for 2020, sier ekspertene som mener økningen vil fortsette inn i 2021 med en boligprisvekst på 6 prosent.

– I 2022 tror vi at renten skal heves, og det vil innebære at festen er over for denne gangen. I 2022 og 2023 anslår vi boligveksten til henholdsvis 3 og 2,5 prosent.

Lønninger

Årets lønnsoppgjør i frontfaget endte på en ramme 1,7 prosent. Det såkalte overhenget er på 1,2 prosent. Det gir et tarifftillegg på 0,3 prosentpoeng og de resterende 0,2 prosentpoengene er for lokale tillegg og andre justeringer.

Det er svært lavt og skyldes tilbakeslaget i norsk og internasjonal økonomi. DNB anslår videre at vi i 2021 vil få en lønnsvekst på 2,5 prosent som en reallønnsvekst på 0,3 prosent og deretter en lønnsvekst som stiger til rundt 3 prosent.

Antall registrerte arbeidsledige gjorde ett hopp da smitteverntiltakene slo inn 12. mars. En rekke arbeidssteder som restauranter og frisører måtte holde stengt. Registrerte AKU-ledige økte mindre og saktere, siden permitterte ikke telles med før etter 3 måneder.

Gjennom sommeren har tallene for registrerte arbeidsledige falt.

– Vi tror ledigheten vil fortsette å falle etter hvert som flere permitterte får komme tilbake på jobb, selv om den siste tids smitteutvikling kan ha gitt noe forsinkelse i denne prosessen, heter det i rapporten.

AKU-ledighet spås å komme ned til 4 prosent i 2021 og stabiliserer seg i underkant av 4 prosent i 2022 og 2023.

Forbi det verste

Banken mener at Norge er forbi det verste. Etter hvert som samfunnet er blitt åpnet, har økonomien hentet seg opp igjen.

I andre kvartal i år gikk bruttonasjonalproduktet (BNP) ned med 6,3 prosent, som er det største fallet Statistisk sentralbyrå noen gang har målt for et kvartal. Det skjedde til tross for at Fastlands-Norge økte med 3,7 prosent i juni.

– Veksttakten mot slutten av kvartalet var imidlertid god og indikerer at vi vil få god vekst i andre halvår av 2020. Vi estimerer at fastlands-BNP vil falle 3,9 prosent for året. Inn i 2021 vil trolig veksttakten avta noe, er anslaget.

Da kan norsk økonomi øke med 3,5 prosent, i 2022 3,2 prosent og 1,7 prosent i 2023.