Samfunn
Bøndene krever over 2 milliarder i jordbruksoppgjøret
Bondeorganisasjonene krever over 2 milliarder kroner i årets jordbruksoppgjør. De leverte inn sitt krav til staten tirsdag formiddag.
Norges Bondelag og Norsk Bonde- og Småbrukarlags felles krav til staten i det 71. jordbruksoppgjøret er 2,114 milliarder kroner.
Organisasjonene krever midler både til å sikre bøndenes inntekter, støtte til investeringer i landbruket, og sikre velferdsgoder for bøndene.
Mer presist utgjør 772 millioner kroner kostnadsdekning, 717 millioner økte målpriser, og budsjettoverføringer 1,22 milliarder kroner.
Inntektsvirkning av jordbruksfradraget utgjør 145 millioner kroner i kravet. Det vil gi en inntektsvekst på 48.700 kroner per årsverk. Kravet inneholder også en egen pakke utenfor oppgjøret for investeringer for å lykkes med overgangen til løsdrift på storfe, for 450 millioner kroner.
– Skjebnetid for norske bønder
I en pressemelding kaller leder Lars Petter Bartnes i Norges Bondelag det «en skjebnetid for norske bønder og norsk matproduksjon,» og sier mange bønder står ved et veiskille.
– Årets krav handler om å redusere inntektsavstanden mellom bønder og andre grupper i det norske samfunnet, sa Bartnes på pressekonferansen der kravet ble overlevert.
– Vi skulle gjerne oppnådd enda mer. Vi deler mange av bekymringene som den siste tida har blitt løftet fram i mediene, sier leder Kjersti Hoff i Norsk Bonde- og Småbrukarlag i en pressemelding.
Det er også press mot bondeorganisasjonene nedenfra. Aksjonen #bondeopprør21 har fått over 20.000 underskrifter, skriver Nationen.
Den krever blant annet at forhandlingsresultatet blir sendt ut til uravstemning blant medlemmene til de to bondeorganisasjonene, noe organisasjonene selv har avvist, skriver Klassekampen.
Minner om spesiell situasjon
Viil Søyland leder forhandlingene fra statens side. Hun varsler allerede nå tøffe forhandlinger.
– Det er et omfattende krav, høyt og omfattende i alle saker. Det legger en sterk prisvekst til grunn, og en kraftig inntektsvekst, sa hun på pressekonferansen.
Søyland minner om den spesielle situasjonen Norge står i, og moderate lønnsoppgjør i andre bransjer. Tørkesommeren 2018 og pandemien i 2020–21 har gjort at markedet på jordbruksområdet er ustabilt, og at det er vanskelig å forutse situasjonen i 2022, mener hun.
– Det blir derfor svært krevende forhandlinger, men som alltid forhandler vi med sikte på å inngå avtale, sier Søyland.
Staten kommer med sitt tilbud til bøndene 4. mai, og forhandlingene pågår til 15. mai.