Samfunn
– Børst støvet av solidariteten
Lofoten, Vesterålen og Senja holdes som «gissel» av styringspartiene for å hindre utvikling i klimadebatten, mener MDG. Samtidig konstaterer Ap-leder Støre at oljenæringen skal utvikles, ikke avvikles.
To partier på Stortinget har omgjort kravene som ble fremmet av 40.000 ungdom landet rundt under klimastreiken, til konkret politikk.
Både Miljøpartiet de Grønne (MDG) og Sosialistisk Venstreparti (SV) har forslag i Stortinget som blant annet innebærer full stans i utdelingen av utvinningstillatelser og redusere klimagassutslippene med 60 prosent fra 1990-nivå innen 2030. MDG går lengst, og vil overføre 65 milliarder kroner fra oljefondet til FNs grønne klimafond årlig, og be regjeringen starte en gradvis utfasing av petroleumsvirksomheten over en 15-årsperiode.
Håpet om gjennomslag er imidlertid forsvinnende lite. I disse dager er Arbeiderpartiets delegater samlet på Oslo Kongressenter til partiets landsmøte.
Til tross for fremstøt fra ungdomsfraksjonen AUF har sentrale skikkelser i partiet slått ned på ethvert forsøk på opprør mot miljøpolitikken de fører.
Nylig uttalte Fagforbundets leder og sentralstyremedlem i Ap, Mette Nord, som i utgangspunktet ønsker varig vern mot petroleumsvirksomhet utenfor Lofoten, Vesterålen og Senja, at det ikke er riktig «å begynne å vingle nå». Dermed vil hun og de fleste andre i partiledelsen holde fast ved kompromisset de inngikk for to år siden, som innebærer vern av det ene, men åpne for konsekvensutredning i det andre.
– Mulighetene fins i olje og gass. Vår viktigste næring. Den skal vi utvikle, og ikke avvikle, sa Ap-leder Jonas Gahr Støre til stor applaus fra salen da han åpnet landsmøtet torsdag.
– Det største valget Ap står overfor fremover er om de skal fortsette å være et grått og konservativt parti innenfor klima og miljø, eller følge den yngre, samfunnsretta og realitetsorienterte delen av partiet, sier nasjonal talsperson og stortingsrepresentant for MDG, Une Bastholm.
LoVeSe som gissel
Det aller største valget Ap står overfor, mener hun, er om de tør å sette en sluttdato for produksjon av olje og gass i Norge. Så langt har alle slike forslag blitt avvist.
– Det må et opprør til, vedgår Bastholm.
Hun omtaler de sårbare områdene utenfor Lofoten, Vesterålen og Senja som «et gissel i klimadebatten.»
– Små partier må bruke all energi på å be de store innstendig om å ikke borre der. Her må det komme en avgjørelse for å få utvikling i klimadebatten, mener Bastholm.
Etterlyser solidaritet
– Ved å unngå å ta skikkelig stilling til dette, utsetter Høyre og Arbeiderpartiet også debattene som følger etter. Slik det er nå blir det ingen bevegelse.
På den måten unnlater styringspartiene i Norge også å ta ansvar for skaden landet i flere tiår har påført klimaet, mener Bastholm. Hun viser til en rapport laget av Stockholm Environment Institute på oppdrag for en rekke miljø- og bistandsorganisasjoner i fjor. Den konkluderer med at nordmenn har det største ansvaret av alle undersøkte land for å gjøre en klimainnsats. Derav kommer også forslaget om å fra 2020 overføre 65 milliarder kroner årlig fra Oljefondet til FNs grønne klimafond, som selv SV er skeptisk til.
– Det er ikke tatt ut av luften. Det er en nøye utregnet sum. Vi må ta innover oss at vi har blitt rike på å være klimaversting.
– Nå er det på tide å ta ansvar, og være solidariske. Det vi har gjort, rammer de fattigste i verden hardest. Det er på tide å børste støvet av solidariteten, sier hun med en strak pekefinger i retning Oslo Kongressenter.