Breiviks seier

Da to erfarne psykiatere konkluderte med at Anders Behring Breivik i tiden før og ved gjennomføringen av terrorangrepet var utilregnelig, reagerte opinionen, en rekke fagfolk og en samlet presse. Påtalemakten holdet imidlertid fast på sin konklusjon, men tapte i retten. Breivik fikk det som han ville, rettens medhold i at han var tilregnelig. Nå har han igjen langt på vei fått det som han vil. Staten er dømt i Oslo tingrett for å gi Breivik en umenneskelig behandling som strider mot menneskerettighetene. Reaksjonene er sterke, ikke minst fra de som er direkte berørt av 22. juli- tragedien.

Myndighetene har vært opptatt av å gi Breivik en korrekt behandling. De ville vise verden at vi holder rettsstatens idealer høyt- og etterlever dem. Mange utenlandske korrespondenter var imponert over måten rettssaken ble gjennomført på.

To roms leilighet

Etter dommen kom reportasjene om at det var bygget en ny to-roms leilighet til Breivik, pluss eget trimrom. I mediene utenfor Norge kunne vi lese om dette merkelige landet som tilbyr massemordere egne luksusleiligheter innenfor fengselets murer.

Breivik ble definert som en tilregnelig, livsfarlig person som på et øyeblikk kunne begå en ny grusom handling. Norge hadde fått sin Hannibal. Han skulle ikke behandles, han skulle voktes på døgnet rundt. Han måtte ikke komme i nærheten av et eneste menneske. Det kunne bety den sikre død. Er man en massemorder, så er man en massemorder.

Fengselsledelsen var opptatt av å ikke gjøre noen feil i forhold til Breivik. Derfor underla de ham det strengest mulige sikkerhetsregime. Retten mener at fengselsledelsen er blitt så opptatt av å levere 100 % sikkerhet for at den antatt livsfarlige fangen deres ikke skal kunne foreta seg noe ureglementert, at de har skjøvet til side Breviks rett til en forsvarlig soning. Å bli holdt i fullstendig isolasjon i årevis mener retten er en umenneskelig behandling. Fengselsledelsen overdriver nakenundersøkelsene av Breivik. Det er ikke grunnlag for at all kontakt med ham, endatil med hans egen advokat, skal skje bak en glassvegg. Han bør kunne ha en viss kontakt med andre innsatte. Det mener retten.

Breiviks advokat, Øystein Storrvik, mener det bør bli lettelser i soningsvilkårene umiddelbart. Det er et rimelig krav. Det er ikke lenger grunnlag for å isolere Breivik fullstendig. Det er ingen fagfolk som mener Breivik er så farlig som fengselsledelsen vil ha det til. Psykiateren Randi Rosenqvist, som er psykiater i fengselet, sier rett ut at hun ikke kan gi faglige argumenter for at det må være en glassvegg mellom Brevik og de han snakker med.

Staten fikk medhold i det viktigste, at de krever full kontroll på alle korrespondanse og kontakt med omverdenen.

Dommen i Oslo viser at domstolen tar stilling på et selvstendig grunnlag. Da Brevik ble dømt som tilregnelig, kunne det oppfattes som om domstolen hadde gitt etter for press fra opinionen, politikerne og mediene. Denne gang er i alle fall ikke retten påvirket av omverdenen. Slik sett er dommen en seier for rettsstaten. Det er domstolene som tolker lovene. Retten står over både politikken og opinionen når lover tolkes.

Det sitter langt inne for staten å ikke anke denne dommen. Men det er gode grunner for ikke å gjøre det. Blir det en ny runde i retten, vil mediedekningen bli enda større. Det er det Brevik ønsker. En anke vil være enda en seier for Breivik. Det er selvsagt en fare for at han taper i lagmannsretten. Da vil saken bli anket til Menneskerettsdomstolen. Det vil gi Brevik oppmerksomhet i årevis. Tiden jobber også for ham. Det er grenser for hvor mange år en skal holde et menneske i fullstendig isolasjon uten at det kan sannsynliggjøres at han er livsfarlig for andre mennesker.

Surt for ledelsen

Det er surt for fengselsledelsen som har vært opptatt av å gjøre alt riktig, å bli dømt for umenneskelig behandling. Men i jakten på å ikke gjøre feil, kan det gå galt. Det beste kan som kjent blir det godes fiende. Å daglig be Breivik kle seg naken for å undersøke ham, er det ikke grunnlag for. Hva er det de forventer å finne?

Hadde det vært episoder i fengslet som kunne begrunnet naken-inspeksjon og glassplate, kunne en forstått at fengselsledelsen hadde tatt sine forholdsregler.

Dommen i Oslo tingrett representere et blikk utenfra. Framfor å pukke på sin rett, bør fengselsledelsen tenke igjennom om de kan legge opp til et annet regime for Breivik. De trenger ikke si seg enige i dommen. De kan ta dommen til etterretning og lempe på isolasjonsbestemmelsene.

Faren for at andre fanger lar seg påvirke av Breivik, er ikke stor. Han er ingen folkefører. Han er en særing som lever i sin egen verden. Han framstår som et mennesker med minimale evner til å få andre med seg via dialog. Folk kan la seg verve eller forføre av psykiatriske tilfeller, men ikke av typen Brevik.

Det er mulig en del fanger er en større fare for Breivik enn Breivik er for andre fanger. Det får stå sin prøve. Breivik vil ha kontakt med andre. Da får han ta det som kommer. Om andre innsatte vil ha kontakt med ham, er ikke godt å si. Det finnes helt sikkert flere som vil nærme seg ham for å skjelle ham ut. Breivik er en utstøtt. Det vil nok være det han opplever også om han blir mindre isolert enn han er i dag.