Brexit med høy pris for brems av EU-innvandring

Selv snart fem år etter folkeavstemningen, vil trolig Brexit-dramaet utspille seg i lang tid framover, enten det blir kalt «deal» eller «no deal». Selv om mye er uklart, er virkningene i gang med å utspille seg. Kaos er på gang. Mange investeringer er nok skrinlagt. En sentral langsiktige spenning er knyttet til hvor mye svekkelsen av valutaen vil dempe kriseutslagene ved å gjøre britiske varer billigere utad.

Trekker vi en parallell til Norge, har nedgang i kronekurs siden 2014 vært vår økonomis «redning» mer enn alt annet. Britene vil trolig få mer enn det hittil beskjedne fall i kursen på britiske pund som de har hatt til nå. Arbeidsløsheten vil ikke øke så mye som den ville gjort med fast valuta. Men prisen for dette er nedgang i reallønn gjennom ekstra prisstigning på de varer som fortsatt importeres. Og utslagene av brexit kommer på toppen av den økonomiske nedtur som følger av Corona-krisen.

Nord-Irland fortsetter i EØS- med subsidiekontroll fra EU og mer til

Både spørsmålet om innvandring og spørsmålet om Nord-Irlands grense er allerede i hovedsak avklart. Britene kan styre innvandringen fra EU mer, men må til gjengjeld akseptere mer økonomisk grense både mot Irland og Nord-Irland.

Løsningen skal være en lite synbar grense mellom Irland og Nord-Irland. Derimot en mer administrativ grense mellom Nord-Irland og Storbritannia som griper inn i eksport og import. Det blir ikke satt på så mye nye tollere, men egne agenter sertifisert for å ekspedere handel «enklest mulig». De skal imidlertid blant annet hindre at varer sendt uten avgift til Nord-Irland fra England og Skottland skal «lekke ut» til Irland og det øvrige EU uten kontroll.

Den store forskjellen fra dagens situasjon for britene blir kanskje ikke varig toll på EU-eksporten, men at man mister det som er nøkkelen til de spesielt åpne grenser en har innad i EØS-området: Varer er i hovedsak gjensidig godkjent for ubesværet å passere grenser fordi man er innordnet EUs felles regler. Det er dette som gir næringslivet trygghet for stabil markedsadgang. Og så spares det store utgifter når land enkeltvis slipper å utvikle og kontrollere kvalitet og standarder på alle varer som er på vei over grensene.

Bare Nord-Irland får fortsette på denne måten overfor EU og EØS-landene, herunder Norge. Denne minidelen av UK (snaue to millioner innbyggere) blir fortsatt del av EU- regelverk for konkurransepolitikk og statens adferd overfor næringslivet, den såkalte statsstøtteregelen. Det er denne type EU-styring Boris Johnson misliker sterkt. Han liker nok heller ikke så godt høye sosiale standarder og særlig ikke at EU bestemmer dem. Men i Nord-Irland skal de i større eller mindre grad leve videre.

Det mest spennende politiske tema utover økonomi, er nok virkningen for spørsmålet om samling eller splittelse av den irske øya. De nye handelsreglene vil øke avstanden mellom nord-irer og Storbritannia. Det kan bety stor endring fordi handelen dem imellom nå er svært stor; større enn den Nord-Irland har med hele EU til sammen; Irland inkludert, ifølge London-regjeringens analyser. En viktig faktor i bildet er at Nord-Irland fortsatt skal bruke britiske pund som valuta og ikke euro.

Arbeidsmarkedsfellesskapet siden 1922 med Irland fortsetter

I Storbritannia var ønsket om mer kontrollert innvandring et viktig motiv for brexit. Fra årsskiftet blir det slutt på åpen EU-innvandring. Det blir i stedet et reguleringsregime av «gammel årgang» . Det blir ikke lenger fri bevegelse for EU-borgere (utenom irer). Det blir krav til arbeidstillatelse for jobb i Storbritannia og ellers bare gjennom familiegjenforening eller andre «spesielle» begrunnelser

Bakgrunnen for den «irske særordning» er den såkalte «reiseavtalen» (CAT, The Common Travel Area fra 1922) som aldri fullt ut delte Nord-Irland og Irland. Den avtalen gir begge lands innbyggere gjensidig rett til statsborgerskap, bosetting og velferdsytelser. Irer kan reise og etablere seg ikke bare i Nord-Irland, men i Storbritannia som helhet. Briter har tilsvarende mulighet; den er ikke begrenset til Nord-Irland. Andre eksempler på nærheten særlig på den irske øya er at blant annet arbeidslivets organisasjoner kan være felles, at irer kan innvelges i det britiske parlamentet og at Nord-Irlands abortlov har lignet den Irland har hatt.

Det mest synlige utslaget av brexit kommer til å domineres av grensekaos knyttet til eksport og import. Dernest kommer politiske dramaer knyttet til ferdigstilling og forvaltning av helt nye avtaler. To praktiske hverdagsproblemer som omtales er at britene ikke lenger vil omfattes av EØS sin felles roaming på mobilen og automatisk gjensidig godkjennelse av førerkort. Vi vil nok få en leksjon i hvor kostbart det er å endre slike omfattende samarbeidsordninger.

[1] England, Skottland og Wales. Som sammen med Nord-Irland utgjør det “Forende kongedømme» (UK)

Stein Reegard, sosialøkonom, tidligere statssekretær for Ap og sjeføkonom i L0 (stein.reegard@lo.no) skal framover skrive om EU, EØS og handlingsrommet i EØS-avtalen