Bybønder i kø for selvdyrking

For i takt med den sterkt økende interessen for økologisk, sunn mat og lokale produkter (kortreiste), er det stadig flere som ønsker å grave og dyrke jorda selv, men uten av å blir bonde. Løsningen er medlemskap i et andelslag.

-Vi hadde 120 interesserte på venteliste ved sesongstart, sier Anne Strøm Prestvik, rådgiver ved NIBIO, Norsk institutt for bioøkonomi, og andelsgårdbruker i Nittedal til NIBIO.

Hun overtok familiegården for et par år siden. Til da hadde moren drevet gården, mens faren hadde jobb og sto for inntekten. Foreldrene var klare på at hun måtte skaffe seg utdannelse fordi det ikke var lønnsomt å drive gård. Da hun gjennom lokalavisen så at noen etterlyste et lokalt andelsjordbruk, tok hun det som en oppfordring og startet opp. Siden begynnelsen for to år siden har hun og samboeren solgt 60 andeler - og de kunne sikkert solgt det dobbelte.

På Øverland Andelslandbruk på Øverland Gård i Bærum, som var Norges første andelsgård i 2006, står nå over 600 personer på ventelisten til de 340 plassene. På Øverland koster en årskontingent for en voksen 2500 kroner.

Andelslandbruk er en form for direkte omsetning der omsetning og dialog foregår direkte mellom gårder og forbrukere. Det unike med ordningen er at forbrukere kjøper andeler av gårdens produksjon, for eksempel for ett år av gangen, og deler risikoen for årsvariasjoner i avlingene.

De fleste gårdene dyrker et bredt utvalg av særlig grønnsaker, bær og frukt. Færre har rødt kjøtt og fjørfe. I Nittedal har de til sammen rundt 40 typer grønnsaker med et par forskjellige sorter av noen.

I rapporten Økologisk spydspiss: Andelslandbrukets rolle i å fremme bioøkonomi, og økt kunnskap om og forbruk av økologisk mat (TF-rapport nr.: 341/2014) har Christine Hvitsand kartlagt omfanget av andelslandbruk i Norge. I rapporten skriver hun at andelslandbruk, som på engelsk heter Community Supported Agriculture – CSA, har i flere tiår vært utbredt i mange land, men har først fått fotfeste i Norge de siste årene. «Fram til 2008 var det bare to andelsgårder i Norge, mens det fra 2011 til 2013 økte til 8-9 gårder», skriver hun. Det er i dag rundt 30 andelslandbruk i Norge. CSA oppstod i henholdsvis Japan og Tyskland på midten av 60-tallet.

Felles ansvar og risiko

Det skilles ofte mellom «produsent-drevne» og «forbruker-drevne» andelsgårder, alt etter om det i hovedsak er gårdbruker eller andelshavere som er initiativtakere og etter hvor mye forbrukerne er involvert i aktiviteter og beslutninger. Andelslandbruket bygger på tre prinsipper: Dialog mellom produsent og forbruker, åpenhet om økonomi og felles ansvar og risiko.

Christine Hvitsand er utdannet i økonomi og ressursforvaltning ved Universitet for miljø- og biovitenskap, tidligere Landbrukshøyskolen.

I USA er det nå registrert over 6.000 andelsbruk, i England ca. 200, i Frankrike mer enn 1.600 og Tyskland mellom 80-100, men flere er under utvikling.

Nylig fikk Oikos – Økologisk Norge - ansvaret som nasjonal koordinator for andelslandbruk, på oppdrag fra Landbruksdirektoratet. Prosjektet skal bidra med informasjon, foredrag, veiledning og bistand for andelslandbruk. Prosjektet varer fra 2015 til 2016.

I rapporten har Hvitsand funnet noen fellestrekk ved brukerne:

• Oppslutningen er størst blant de som har vært med lengst, kvinner og vegetarianere
• Deltakelsen er større blant husholdninger med ikke-norsk etnisitet og som er aktive i frivillige lag og organisasjoner
• Deltakerne har høy bevissthet om verdivalg knyttet til helse og miljø
• Engasjement i andelsgård betraktes av mange å være en måte å omsette egne holdninger og verdier til praktisk handling

En annen undersøkelse fra i fjor gjennomført av NIBIO viste at trygg og sunn mat og dyrevelferd vektlegges foran pris og er viktigere enn nivået på statlige overføringer til landbruket.

Fremtidens landbruk

Prestvik ved NIBIO mener at dette kan være framtidas jordbruk.

-Nittedal har et kaldt klima. Dette er den måten jeg kan drive grønnsaksproduksjon på. Jeg kan på ingen måte konkurrere med Jæren, Vestfold og Østfold som har jord og klima for det. I England og USA er det mye mer utviklet enn her. Men det har kanskje også nådd sitt metningspunkt. I England er det noen som sliter litt. I USA har det vært veldig stabilt de siste årene. I Russland er parselldyrking stort – det er sånn man får grønnsaker, sier hun.

Hun har nå fått redusert stilling som rådgiver hos NIBIO og sier at motivasjonen for å drive andelsjordbruk først og fremst er at det er moro, men også en måte å kunne opprettholde gårdsdriften. Hun tror det vil fortsette med å være et byfenomen.

Alvhild Hedstein, administrerende direktør i NIBIO, sier andelslandbruket ikke bare er et eksempel på god bioøkonomi, men påpeker at et slikt jordbruk også er med på å verne den verdifulle matjorden.

-Denne modellen er et alternativ til tradisjonell matproduksjon og legger grunnlaget for en næringsutvikling. Skal vi sikre framtidas matproduksjon er det viktig at folk blir opptatt av jordbruk og får et helt konkret forhold til hvordan maten vi lever av produseres, sier hun til NIBIO.