Bygde milliardbedrift på fire år

Det er bare å innse. Svenskene slår oss ned i støvlene i nyskaping og gründerskap. Denne gangen er det innen salg av klokker.

30-år gamle Filip Tysander startet med 200 000 (svenske) kroner, og etter bare fire år omsetter han i dag klokker for 1,5 milliarder på nettet. Resultatmarginen er på om lag 50 prosent.

I et lengre portrett i Veckans Affärer går det frem at Tysander kommer fra den svenske middelklassen, en såkalt Svenssonfamilie, og at han tidlig ble opptatt av fine ting og ordentlige klær. Det var mens han reiste som backpacker i Australia i begynnelsen av 20-årene og leide ut en sengeplass i campingvognen sin at han første gang møtte briten Daniel Wellington. Wellington var i midten av 20-årene og gikk med en Rolex Submariner på håndleddet. Det gjorde tydeligvis et enormt inntrykk på Tysander som selv ikke gikk med klokke - tiden så han jo på mobilen hele tiden.

Etter flere mislykkede forsøk på småjobber og en utdanning startet han klokkebedriften Daniel Wellington i 2011. Klokkene koster i underkant av 2000 kroner og selges i 100 land via distributører.

Tysander mener suksessen kan tilskrives to viktige strategiske beslutninger. Han er blitt enormt stor på nettannonsering og bruk av sosiale medier. I dag har klokkemerket 1,2 millioner følgere på instagram. Rolex har kun 9000. Han bruker også en stor del av budsjettet på å få unge folk til å gå med klokkene når de avbildes i sosiale medier.

Dessuten sitter han på forretningshemmeligheter i hvordan han jobber med distributører som han ikke vil avsløre i frykt for konkurrentene skal ta igjen forspranget.

Under EYs årlige regionsfinale for kåringen Entrepreneur of the year Stockholm som ble avholdt tirsdag denne uken, var Tysander nominert, men nådde ikke helt opp. Han ble slått av Peter Rejler i Rejlers AB.

Svensk forsprang

Selv om Tysander virker i stor grad å være en "self-made man", er det flere grunner til at Sverige klarer å få frem store suksessrike gründere gang på gang. En BCG-rapport viste i forrige uke at den offentlige støtten til gründerere, venturekapital og lignende, må økes med minst 1 milliard i året for at norske bedriftsetablerere skal kunne spille på samme bane som svenskene.