Byråkratidrivende endringer

Da Sigrun Vågeng ble direktør i Nav, forvisset hun seg nok om at arbeidsministeren ville styre Nav i den retning hun ønsket. Kristin Danielsen, som fredag ble utnevnt til ny direktør i Norsk Kulturråd, har neppe fått noen løfter fra kulturminister Linda Hoftstad Helleland om hva hun kan forvente seg som direktør i Norsk Kulturråd.

Noen ble overrasket over at Danielsen heller vil lede Norsk Kulturråd en å være sjef for det nye storslåtte Deichmanske bibliotek. Da hun ble ansatt, var det fagfolk som protesterte over at de hadde fått en øverste sjef som ikke hadde bibliotekfaglig kompetanse.

Ingen vil komme på å stille spørsmål med om Danielsen har de rette kvalifikasjoner som sjef for kulturrådet. Hun har mer relevant erfaring enn hennes forgjenger, Anne Aasheim som hadde mediebakgrunn og var kjent for å være en dyktig leder. I Kulturrådet gjorde hun ikke mye av seg, ikke utad i alle fall. Hun ble raskt en administrator, en forvalter av statlige kulturkroner uten nevneverdig stor innflytelse over hvem som fikk nye godt av de 1,2 milliardene som rådet deler ut hvert år.

Dansetrinn

Kristin Danielsen er selv kunstner, en danser av godt kaliber og hun har ledet flere kulturinstitusjoner. Når hun evner å holde orden på dansetrinn i høyt tempo, klarer hun nok å holde orden på alle trinn i de byråkratiske prosesser som må følges der store summer av skattebetalernes penger skal deles ut. Danielsen har god faglig bakgrunn for å delta offentlig i debatten om statens ansvar for å fremme kunst og kultur og Kulturrådet oppgave i denne forbindelse.

Med en blåblå regjering kunne en forventet større endringer innen kulturfeltet enn det har blitt. Nå har regjeringen fått det for seg at Kulturrådet har for stor makt. Svein Harberg, kulturpolitiske talsmann for Høyre, sa til Klassekampen i forrige uke at søknadsprosessen i Kulturrådet oppfattes av mange som tungvint, byråkratisk og lite effektiv.

Ib Thomsen (Frp) fulgte opp med å si at mer av makten må flyttes ut til kommuner og fylkeskommuner. «Det er der den gode kulturpolitikken skapes, og Ikke i Kulturrådet eller departementet i Oslo», sier Thomsen. Dette er en tøysete uttalelse. Kulturrådet fordeler jo hundrevis av millioner til fylker og kommuner. Rådet har kontor i Oslo, men det er over 200 mennesker fra hele landet som sitter i utvalgene som fatter beslutninger om hvem som skal få støtte.

Også Aps Hege Liadal har fått det for seg at det er en god ide å regionalisere en del av oppgavene til Kulturrådet på en måte som kommer hele landet til gode. Som svar på politikernes endringsiver, har Kulturrådet selv lansert tanken om å opprette et kontor i Stavanger eller Oslo som får ansvaret for å utvikle kreative næringer.

Kulturrådet har ansvar for over 60 støtteordninger. Det er selvsagt mulig å overlate noen av disse ordningene til fylkeskommunen for eksempel. Der har de fagfolk som steller med kultur. Hvis det skal bygges opp egne organisasjoner, enten selvstendige regionale kulturråd eller avdelingskontorer, betyr det økte administrative kostander og mindre til støtte. Det koster å ansettes egne saksbehandlere og at flere skal utvikle elektroniske søknadskjema som er så pass enkle av selv Harberg blir fornøyd.

Regjeringen er opptatt av større enheter og å samordne felles prosesser. At man vil gå motsatt vei på kulturområdet, er vanskelig å se for seg.

Kulturrådet bør ikke ha andre oppgaver enn å dele ut midler til prosjekter som holder en høy faglig standard. Ordninger for et par hundre millioner kan gjerne tas ut av Kulturrådet og overlates til fylkeskommunene.

Når Kulturrådet selv foreslår at kreative næringer skal overlates til et nytt regionskontor, tyder dette på at dette området skiller seg ut. Formålet med ordningen er å styrke grunnlaget for næringsutvikling hos kulturaktører. Ordningen støtter ulike former for samarbeid gjennom samlokaliseringer og nettverk mellom aktører som har som mål å utvikle ny, god og varig virksomhet innenfor kulturnæringen.

Seks satsingsområder

Innovasjon Norge nevner kreative næringer som et sine seks satsingsområder. Linda Hofstad Helleland var blant dem som dukket opp på arrangementet «Innovasjonstalen» for et par uker siden. Det spørs om ikke Anita Krohn Traaseth og Helleland bør snakke sammen, hvis de da ikke for lenge siden har gjort det. Kulturrådet bør får slippe å ta ansvar for å drive næringsutvikling inne kultursektoren. Dette bør Innovasjon Norge ta seg av. De har avdelingskontorer i hvert fylke og kan ligge tettere på bedrifter som får støtte enn Kulturrådet.

Hvis kreative næringer skal være et satsingsområde framover, må det større muskler til enn det Kulturrådet har. En oppnår ikke mer slagkraft med å opprette et avdelingskontor.

Det er fristende for etatsjefer å kjempe for ikke å miste noe av eksisterende virksomhet og få flere oppgaver, flere millioner og flere ansatte. Kristin Danielsen bør velge en annen tilnærming. Hun bør bidra til å klargjøre Kulturrådets egenart og oppgave. Kampen for å forhindre oppsplitting av rådet som vil føre til mer byråkrati og mindre støtte til kulturtiltak, bør hun ta.