Byråkratiets seiersgang

Det positive først. Kommunal og moderniseringsminister Jan Tore Sanner leverer varene. Han har droppet flere regler i bygningsloven som har ført til mindre byråkrati,. han har gjennomført en vellykket tidstyvprosjekt, som byråkratene riktignok er gått lei av, han har styrket kommunenes posisjon vis a vis staten som vil føre til mindre saksbehandling knyttet til ankesaker og han kommer til å få til betydelige endringer i kommunesektoren og flere av regjeringens digitaliseringssatsinger vil gi resultater.

Men Sanner er ikke sjef for de andre departementene. De kjører i gamle spor og skaffer seg flere byråkrater i et akselererende tempo. Aftenposten kan fortelle at veksten i antallet byråkrater har eksplodert mens den fremste kritikeren av offentlig byråkrati, Siv Jensen, har voktet statens pengesekk. Det er nå 7988 flere byråkrater på lønningslisten enn da Sigbjørn Johnsen var finansminister. I regjeringserklæringen står det at de skal gjennomføre en avbyråkratisering, men det er blitt 1539 nye stillinger i departementer og direktorater. Antallet byråkrater økte også under de rødgrønne. Økningen er omtrent dobbelt så stor etter at Siv Jensen inntok Finansdepartementet.

Vei i velinga

I 2013 hamret Siv Jensen løs på Arbeiderpartiet for at byråkratiet este ut. Anders Anundsen og Ketil Solvik-Olsen fulgte opp med løfter om å gjøre vei i vellinga om bare de slapp til.

– Vi har fortsatt en vei å gå, sier finansminister Siv Jensen da Aftenposten ber henne oppsummere hvordan hun synes «krigen mot byråkratiet» har gått. Hun forklarer økningen med at regjeringen har satset mer på helse, politi og utdanning. Det er delvis riktig. Når det hentes store mengder oljemilliarder inn i økonomien for at regjeringen skal få gjennomført det de ønsker, vil det føre til noen flere byråkrater. Det er byråkratene som passer på at det som blir bestemt faktisk skjer. Regjeringens ekspansive politikk må nødvendigvis føre til at ansatte i offentlig sektor øker. Ifølge Frp og Høyre utenfor regjering skulle ikke det skje. For det skulle effektiviseres og konkurranseutsettes. Slik skulle antallet ansatte i det offentlige gå ned. Frp og Høyre har tatt feil. Det er blitt mer byråkrati etter at de kom til makten.

Produktivitetskommisjonen sier rett ut at denne utviklingen ikke kan fortsette. Dersom ikke omstillingen og avbyråkratiseringen skyter fart og produktiviteten stiger, er det kun gjennom massive skatteøkninger fremtidens velferd kan sikres i en tid hvor oljeinntektene faller. Siv Jensen er tilnærmet døv for dette budskapet. Hun er hektet opp i en gårsdagens tankegang ved å hevde at skattene må senkes neste år for å skape ny vekst i økonomien.

«Det er ikke bærekraftig at 35 prosent av Norges sysselsatte har en jobb i offentlig sektor. Det er ikke til å forstå at antallet byråkrater fortsetter å øke, også under den nåværende Høyre/Frp-regjeringen», skriver administrerende direktør i Norsk Industri, Stein Lier Hansen, i Dagens Næringsliv i dag.

I Norge er hver tredje sysselsatte ansatt i offentlig sektor, det høyeste i OECD-landene. Produktivitetskommisjonen peker på at veksten har vært spesielt kraftig i direktoratene, og mener dette langt på vei er en konsekvens av at politikerne legger til nye oppgaver uten å prioritere.

Det er nettopp det som skjer. Det er folk i departementer og direktorater for hver eneste gode hensikt. De ligger ikke på latsiden. Byråkrater er flittige folk. De står opp tidlig for å gjøre det politikerne vil ha gjort, selv om de personlig ikke synes alt er like viktig. Og de utreder og forsøket å tenke på alt mulig for at det ikke skal oppstå feil og noen kan hevde at det er noe de ikke har tenkt på.

Innen helsesektoren må vi forvente at antallet byråkrater fortsetter å øke på grunn av fritt behandlingsvalg og ønsket om å trekke private sterkere inn. Når staten skal betale, må noen passe på at reglene følges og betalingen er riktig.

Samferdsel er den sektoren som kan komme til å får den største økningen i antallet byråkrater framover. Opprettelsen av et direktorat for jernbane med diverse underliggende etater, kommer til å gi en byråkratboom uten like.

Ingen kursendring

Regjeringen har ingen planer om en vesentlig kursendring i forvaltningen. De håper noen av de nye reformene skal bety en forenkling som kan gi færre ansatte etter hvert. Skal byråkratiet slankes, må ansvar delegeres nedover i systemene og det må rapporteres mindre. Ved å legge opp til at fagfolk skal gis større ansvar på bekostning av styring fra sentralt hold, vil en kunne redusere antallet byråkrater.

Utdanningsdirektoratet har vokst til rundt 600 stillinger. Trond Giske sier han vil legge ned hele direktoratet, flytte noen oppgaver inn i departementet og overlate en del oppgaver til kommunene. Det er slik en kan få bukt med det stadig voksende byråkratiet.

Når regjeringen lykkes med sine planer om å avbyråkratisere, skyldes det at de vegrer seg for å bruke øks. De er fanget i et system av som forutsetter omfattende styring fra topplan. Det skal kontrolleres langt ned i detaljene over hele linjen. Ved å la det gå lenger tid mellom kontrollene og lempe på detaljeringsgraden, vil en kunne redusere ressursbruken på kontroll og dokumentasjon. Ved å gi administrasjonen større frihet til å inngå avtaler uten offentlige anbud, vil en klare seg med færre byråkratiske ressurser.

Det er ikke samsvar mellom alt som er ulovlig her i landet og de ressursene politiet har for å etterforske lovbrudd. Men stadig er det mer som blir ulovlig og som pressgrupper forventer politiet skal ta fatt i. Det siste er at bussjåfører skal kunne straffes hvis noen i bussen ikke bruker sikkerhetsbelte. Men det er lov å stå i bussen, hengende og slengende i en stropp uten noe som helst beskyttelse. Snart blir det vel ansatt folk som skal trave rundt i bussene og sjekke at folk bruker sikkerhetsbelte.