Annonse
Samfunn
Byråkratstyret provoserer velgerne
Velgerne provoseres av at politikerne har satt ut makt til byråkratene og selv nekter å ta styringsretten tilbake. Det har vist seg ikke bare i saken om Maria Amelie, men også i konfliktene rundt sykehusstrukturen, monstermastene, gasskraftrensingen på Mongstad og ubåtvraket i Fedje.
Annonse
– Og det blir ikke bedre hvis de rødgrønne taper neste valg, for det er høyresiden som har innført denne byråkratstyringen sier valgforsker (og Ap-sympatisør) Frank Aarebrot til Vårt Land.
Professorkollega Anders Todal Jensen forklarer: Man har underliggende etater som man har gitt instrukser til, delvis i den hensikt å ta det politiske konfliktstoffet ut av avgjørelsene. Så viser det seg at det likevel dukker opp saker av politisk natur, og så bryter spetakkelet løs.
Som i saken om den unge norskrussiske asylsøkeren. UDI behandler saken i henhold til et vedtatt regelverk, men problemstillingen blir likevel politisk fordi så mange ber statsministeren om å ta en annen avgjørelse enn den byråkratene har kommet frem til.
– Det er å håpe at det finnes noe så grunnleggende i regjeringen som evne til læring. Det må være mulig å be Stoltenberg se litt hardt på disse sakene og gjøre noe, sier Aarebrot, som mener statsministeren burde gjort noe med byråkratstyringen allerede da han flyttet inn på kontoret sitt i 2005.
– For oppstyret rundt disse enkeltsakene skygger for regjeringens suksesser, som eksempelvis lav arbeidsledighet og en god håndtering av finanskrisen, mener professoren.
