– Bystyret kan ikke blokkere

– Oslo bystyre kan som plan- og reguleringsmyndighet ikke blokkere en omorganisering av statlig eide helseforetak. Men helseforetaket må fremlegge sine byggeplaner, og må finne seg i at de blir bedømt planfaglig av etaten og av bystyret, sier Høyres Michael Tetzschner.

Han mener det vil bli et sannhetens øyeblikk for prosjektet.

– Det ble overfor oss på Oslo-benken i Stortinget, presentert uten gode svar på de mange selvmotsigelser som foreløpig kjennetegner saken, sier han.

Ny vending

Den betente striden om nytt Oslo universitetssykehus ruller videre med uforminsket styrke og tok en ny vending tidligere denne uka:

Da samlet ni Oslo-partier som stiller til årets lokalvalg – alle unntatt Arbeiderpartiet og Høyre – seg til felles pressekonferanse for å fortelle at de vil stemme ned reguleringsplanen for nytt sykehus på Gaustad og sette planene på vent inntil Ullevål-alternativet er utredet skikkelig.

Meningsmålingene tilsier også at disse ni partiene kan få flertall i saken etter høstens valg.

20. juni vedtok styret i Helse sør-øst å legge ned Ullevål sykehus og dermed stå fast på planen fra 2016 med Gaustad som nytt regionsykehus og Aker som nytt lokalsykehus. Vedtaket har helseminister Bent Høies (H) velsignelse. I helseforetaksmodellen har Helse sør-øst beslutningsmyndighet, men Stortinget må bevilge finansieringen.

Fasiten er ikke gitt, men det er grunn til å stille spørsmålet: Hva gjør regjeringen hvis Oslos bystyre faktisk sier nei til reguleringsplanen for Gaustad?

Det er nemlig kommunen som er reguleringsmyndighet.

Nederlag for lokaldemokratiet

Den erfarne Høyre-politikeren, stortingsrepresentanten og juristen Michael Tetzschner mener det vil være «et nederlag for lokaldemokratiet» dersom regjeringen møter et slikt fremtidig vedtak med en statlig reguleringsplan.

Etter vedtaket i Helse sør-øst i juni i år konkluderte han slik i et debattinnlegg i Aftenposten: «Det er ikke for sent å få prosessen inn i et bedre spor, men det haster.»

Blindspor

Oslo Venstres Hallstein Bjercke sa dette på den nevnte pressekonferansen: «Dette er game over. Dette er nådestøtet for Gaustad-planene».

Oslo Høyres James Stove Lorentzen sa til Aftenposten torsdag at han reagerer på at de ni partiene «vil bruke reguleringsplanen som et verktøy for å stoppe en statlig sykehusutbygging.» Lorentzen sier også at «Høyre er fornøyd med det som nå foreligger», altså de vedtatte planene fra Helse sør-øst.

Det siste punktet er Michael Tetzschner helt uenig i:

– Det han sier er i strid med vedtaket i Oslo Høyres representantskap, som i et vedtak krever en full og likeverdig vurdering av Ullevål-alternativet.

Tetzschner mener utspillet om å bruke den kommunale reguleringsplanen til å stoppe sykeplanene er et blindspor.

– Oslo bystyre kan ikke stoppe det som dypest sett er en omorganisering av sykehusene i Oslo. Jeg er opptatt av at Stortinget må treffe de reelle beslutningene, så må vi heller få fullstendig opplysning av saken for Stortinget, og dermed om de gode grunnene statsrådene mener å ha for den foreslåtte utbyggingen.

Helseministeren advarer Oslo

I Dagsavisen advarer helseminister Bent Høie om å sabotere Gaustad-planene.

– Jeg må si det er rart hvis bystyret skal takke nei til mer funksjonelt sykehustilbud enn det de har i dag, skriver Høie i en e-post.

Helsestatsråden sier også at «dersom det nye bystyret skulle sabotere reguleringsplanen på Gaustad, ryker også planene for nye Aker».

Ikke religion

Det er ingen hemmelighet at Tetzschner er Ullevål-tilhenger, men han understreker at han «ikke har noe religiøst forhold» til hva som blir det endelige utfallet, så lenge argumentene holder.

Og det er nettopp der skoen trykker, ifølge Tetzschner – som særlig trekker fram to punkter:

• – Plan- og bygningsetaten i Oslo har 17 vesentlige innvendinger mot forslaget for nytt sykehus på Gaustad. Disse opplysningene ble tilbakeholdt i et møte med Oslo-benken i mai. Det er neppe mulig å gjennomføre forslaget innenfor dagens reguleringsplan for området, da snakker vi i så fall om en helt annen sykehusløsning. Jeg anser det umulig å fullføre en forsvarlig reguleringsprosess innen tredje kvartal 2020.

• – Innvendingene fra fagmiljøene, blant Europas beste – de som skjærer i folk og helbreder folk – er ikke hørt. Overkjøringsmetodikken innebærer høy risiko for å gjøre store og uopprettelige skader på vårt fremste akuttsykehus.

Tør Høie gripe inn?

Ifølge plan- og bygningsloven § 6–4 kan staten utarbeide statlig reguleringsplan og arealdel av kommuneplan når viktige statlige eller regionale utbyggings-, anleggs- eller vernetiltak gjør det nødvendig, eller når andre samfunnsmessige hensyn tilsier det.

Slik omtaler regjeringen dette: «Statlig plan kan benyttes i situasjoner hvor det ikke kan forventes at den ordinære kommunale planleggingen vil føre til et resultat som kan godtas av staten. Vedkommende kommune skal i nødvendig grad bistå departementet i arbeidet, for eksempel i forbindelse med høring og utlegging til offentlig ettersyn og tiltak for å sikre god medvirkning.»

To eksempler på ferske statlige reguleringsplaner er politiets nasjonale beredskapssenter i Ski og Regjeringskvartalet i Oslo.

Regjeringen kan altså gripe inn. Formuleringen om at «det ikke kan forventes at den ordinære kommunale planleggingen vil føre til et resultat som kan godtas av staten» høres jo ut som en nærliggende begrunnelse slik saken står nå.

Belastende for Høyre

Det tror ikke Tetzschner på. Han mener de politiske kostnadene blir for store ved en statlig overstyring og at helseforetaksmodellen heller ikke tilsier noe behov for statlig regulering.

Han frykter at departementets håndtering av saken så langt kan bli en belastning for Høyre og Oslo Høyre i lokalvalget «fordi man i offentlig omtale fremhever statsrådens partipolitiske tilhørighet, og reduserer det hele til en konkurranselek mellom partier. Saken gjelder hvordan man flytter på tusenvis av høykompetente fagpersoner uten å ville høre på deres innspill.»

– De som har valgt oss fra Oslo må ha tillit til at vi som stortingsrepresentanter passer på at man oppnår noe når det skal foretas investeringer på 40-60 milliarder kroner, som sykehuset skal låne, og delvis betjene mot fremtidig rasjonalisering. Også dette er et omstridt punkt. Dette gjelder også hvilke kvalitetskrav som stilles til demokratiske beslutninger, selv om godt forarbeid alltid er besværlig.

Høyre er neppe det eneste regjeringspartiet som merker uroen i sykehusstriden. De tre andre – Venstre, Frp og KrF – har nok også merket seg hva lokalpartiene i Oslo nå har planer om.