Da «sex and the city-kvinnene» endret verdensøkonomien!

Kort sagt, de utgjør den maktfulle «Bridget Jones økonomien»!

«You see us Manhattan? We have it all!», Samantha Jones.

Bridget Jones økonomi

At de berømte single kvinnene har fått oppkalt en økonomi etter seg, kan kanskje overraske. Ikke desto mindre har det førende økonomimagasinet The Economist identifisert det aktuelle fenomenet, som har fått navnet Bridget Jones-økonomien. Det kunne like godt ha vært oppkalt etter «Sex and the City», for fenomenet beskriver hvordan yngre, single kvinner har påvirket økonomien og livsstilen i storbyene.

Hva er Bridget Jones-økonomien og hvem skaper den?

Svaret er enkelt. Det er deg og meg, våre venninner, søstre og kusiner. Samt mange av våre Facebook- og twittervenner.

Det er også disse kvinnene Carrie snakker om når hun i begynnelsen av «Sex and the City»s første avsnitt sier: «Det er tusener, kanskje titusener av disse kvinnene i byen, og vi synes de er skjønne. De reiser, de betaler skatt, de kan finne på å bruke 400 dollar på et par Manolo Blahnik-stiletter, og de er alene.»

Da Tony Stone fra The Economist i 2001 benevner den nye utviklingen i økonomien etter den kjente, engelske singlepiken, er antallet av singler stigende i store deler av den vestlige verden. Siden har antallet single kvinner vært nedadgående i Norge og Danmark, ikke drastisk, men tendensen sier i hvert fall ikke at det blir flere.

I mellomtiden er Bridget Jones-økonomien bare blitt større, og i nye krisetider er det de yngre kvinnene i den vestlige verden som er en av de nye økonomiske maktfaktorene som kan påvirke finansene positivt.

Kan singelkvinner redde økonomien?

Det er 1,5 år siden jeg skrev artikkelen: «Skal kvinner redde verdensøkonomien». Et år etter denne artikkelen spør en artikkel i australske Vogue om singelkvinner skal redde verdensøkonomien.

I USA har krisen i de siste årene betydd at for første gang er flere kvinner enn menn i arbeid, blant annet fordi de ofte er offentlig ansatte og dermed har større jobbsikkerhet. Men det er ikke dette som er essensen verken i Vogues vinkel eller Bridget Jones-økonomien.

Den shoppeglade Becky får sin Luke, Bridget sin Darcy og Carrie sin Mr. Big, akkurat som de fleste kvinner i den virkelige verden på et tidspunkt i sine liv får mann, barn og felles bankkonto. Men dette tidspunktet kommer senere og senere for millioner av kvinner, og dette er en tendens som slår stadig sterkere igjennom både i Sydney, New York, København og Oslo, og dermed utgjør en av de største megatrendene.

- Men, they may have you on your knees, but you've got them by the balls. Samantha Jones

Da The Economist i januar 2010 tar temperaturen på kvinners rolle i verdensøkonomien, er konklusjonen tydelig:

«Kvinners voksende økonomiske makt er nok den største sosiale forandringen i vår tid. For bare en generasjon siden måtte kvinner nøye seg med monotont, underordnet arbeide. Man forventet at de oppga arbeidet sitt når de giftet seg og fikk barn. I dag leder de noen av de organisasjoner som engang behandlet dem som annenrangs borgere. Millioner av kvinner har fått økt kontroll over sine liv. Millioner av hjerner kommer til sin rett. Samfunn som prøver å motstå denne trenden, især de arabiske, men også Japan og noen søreuropeiske land, kommer til å betale en høy pris på grunn av bortkastede talenter og frustrerte borgere.»

Ut av åtte millioner nye stillinger som er blitt skapt i EU siden 2000, har kvinner inntatt seks millioner. Og i 2011 vil det være 2,6 millioner flere kvinner enn menn på de amerikanske universitetene.

Den gode nyheten, sett fra økonomiens synspunkt, er ikke bare at flere og flere kvinner utdanner seg. Når yngre kvinner i dag blir ferdige med å studere økonomi, medisin, juss eller noe helt annet, nyter vi i gjennomsnitt en periode på ti år, hvor vi tjener penger og i stort omfang bruker dem på å søte opp tilværelsen for oss selv.

Vi er det, Kay Hymowich i boken «The New Girl Order» kaller Single Young Females, «SYF», en slags kloner av Carrie Bradshaw.

Vi har ikke et arbeid, men karrièrer, og vi reiser, dyrker cross, yoga og pilates.

Sex and the City» evaluerer kvinners posisjon i samtiden

Er det kun single kvinner som passer den beskrivelsen? Det kan man forståelig fristes til å spørre, men svaret er nei. Ikke nå lengre.

«Sex and the City» og andre bøker og tv-serier som ligner den kom på et tidspunkt da våre verdier var i oppbrudd. Det er typisk for en kultur som står på terskelen til et nytt årtusen, som vi gjorde ved seriens start, at man tar et oppgjør med konvensjonene. Det var en oppbruddstid og det var naturlig at «Sex and the City» var med på å evaluere kvinners posisjon i samtiden. Deres nye uavhengige forbruksvaner og rolle som økonomisk maktfaktor er noe som har vært underveis siden 1960 tallet. Det nye er at også kvinner som har møtt mannen i sitt liv og er blitt mødre, fortsetter livsstilen fra deres singleår i et så stort omfang som de kan.

Mange av oss fortsetter altså en livsstil som skapsingler, selv om vi blir forsørgere og familiemødre. Mye tyder på at det ikke alltid er like lett, når man både skal innfri familielivets behov og den individuelle trangen til selvrealisering.

Som The Economist påpeker, er det største problemet i hva de kaller «kvinners invasjon av arbeidsmarkedet», at mange kvinner har vanskelig med å balansere både karriere og barn - å balansere med balansen, som jeg skrev om i Nordisk Ministerråds årbok.

Ifølge The Economist er kvinner blitt sterke på å utnytte sin økonomiske makt. Mange talentfulle kvinner er allerede sprunget ut av næringslivets tredemølle og har etablert sine egne bedrifter som kan tilpasses deres private behov. I det siste tiåret er antallet private bedrifter som eies og startes av kvinner steget dobbelt så hurtig sammenlignet med det antall som eies av menn.»

«Sex and the City» og alle fiksjonens andre hippe city-girls avspeiler kvinners posisjon i den vestlige verden som en ny, sterk økonomisk maktfaktor.

Om noen år vil kvinner være bedre utdannet enn menn og i større antall, mange av oss vil mønstre høye sorte tall på bunnlinjen i de bedrifter som vi etablerer.

Lykken er å tjene - veldig - mange penger, slik at man kan kjøpe seg til fridager med barna eller til den tid det tar å videreutdanne seg, skrive bøker eller gjennomføre et triatlon, hvis det er det man har lyst til.

«The Unruly Woman»

Hva er konsekvensene av at vi konstant skal erobre neste topp i horisonten?

Har vi det for travelt med å gjøre oss selv om til et lekkert show og en maktfaktor, slik som Kathleen Rowe skriver i sin bok om «The Unruly Woman» proklamerte?

Eller er vi simpelthen blitt mer effektive og derfor bedre til å sørge for at vi også har det gøy?

Bibelen prediker ti bud. Sex and the City kun ett, og det er: «Be fabulous!»

Kilde: Da sex in the city endret verden, Iben Albinus Sabroe.

Benja Stig Fagerland driver selskapet TalentTuning™, er Co-founder House of womenomics™. Benja har fått status som guru i emnet kvinner og ledelse i internasjonale ervervsfora. Cirka hver 4. uke skriver hun spalten Womenomics for Ukeavisen Ledelse.