Samfunn

Danske forskere er uenige om nytten av å slå sammen kommuner.

Dansk strid om kommunesammenslåing

Danske forskere strides om nytten av å slå sammen kommuner. Selv om det har fordeler på enkelte områder, advares det samtidig mot stordriftsulemper.

Publisert Sist oppdatert

Årlig innsparing på 50 millioner danske kroner, høyere service og sterkere faglige miljøer i forvaltningen er blant fordelene av å slå sammen de to kommunene Holstebrog og Struer, konkluderer Det Nationale Institut for Kommuners og Regioners Analyse og Forskning (KORA) i en ny rapport.

– Styrket faglighet vil særlig komme til nytte innen områder som handikappede, hjemløse, misbrukere og utsatte barn og unge, sier KORAs programsjef Kurt Houlberg.

Større avstand

Blant ulempene er større avstand til politikerne og mindre følelse av tilhørighet til den nye kommunen, konkluderer rapporten.

– Politikerne får mindre mulighet til å ha et øre i alle kroker av kommunen, sier Houlberg.

Forskningssjef Roger Buch ved Danmarks Medie- og Journalisthøjskole mener at det er en tendens til å overse ulempene ved kommunesammenslåinger.

– Erfaringer har vist at administrasjonen vokser, mens det blir kuttet i offentlige tjenester. Dessuten øker utvandringen fra landsbygda, sier Buch.

– Områder som har store utfordringer, vil fortsatt ha store utfordringer etter en kommunesammenslåing, tror Buch, som advarer mot stordriftsulemper.

Lokal kompetanse

– I mye av det kommunale arbeidet ligger fagligheten ute i virkeligheten; ved elven, på veien, på pleiehjemmet. Dette blir ikke nødvendigvis bedre av noen store kontorer sentralt i en større kommune, sier han.

Danmark var fram til 1970 delt opp i 1.366 sogn, som i 1970 ble slått sammen til 275 kommuner.

Senere har flere kommuner slått seg sammen, og etter den såkalte strukturreformen i 2007 ble antallet kommuner redusert til 98.

Powered by Labrador CMS