Dårligere livskvalitet etter koronautbruddet

Koronautbruddet har rammet sårbare unge og voksne hardt. Mange har fått dårligere helse- og velferdstjenester, og mange har opplevd at helse og livskvalitet er blitt dårligere.

Det går fram av en undersøkelse Helsetilsynet har gjennomført blant personer med behov for omfattende eller sammensatte helse- og velferdstjenester, pårørende og andre i utsatte grupper.

Nesten 1.900 personer har deltatt i undersøkelsen og svart på spørsmål om endringer i tjenestetilbud, helse og livskvalitet.

Undersøkelsen er gjennomført i samarbeid med Landsforeningen for barnevernsbarn, Voksne for Barn, Kreftforeningen, Norges Handikapforbund, Norsk Forbund for Utviklingshemmede, Norges Parkinsonforbund og Landsforbundet for utviklingshemmede og pårørende.

Tjenester har falt bort

Mange av dem som har svart på undersøkelsen, har behov for sammensatte tjenester. Av disse svarte omtrent 35 prosent at tjenestene har «falt helt bort» eller har «svært mye mindre enn før».

Samlet har over halvparten av dem som har svart på spørreundersøkelsen, opplevd at de fikk mindre tjenester enn før pandemien eller at tjenestene falt helt bort.

Det var ikke bare i den første tiden etter koronautbruddet at tjenestetilbudet ble dårligere. Blant dem som hadde fått mindre tjenester under pandemien, svarte 60 prosent i september at de opplevde tilgangen på tjenester som dårligere eller langt dårligere enn før pandemien.

Les også: Unge funksjonshemmede har mistet rettigheter i koronatiden

Dårligere helse og livskvalitet

Over halvparten av dem som har et stort behov for tjenester, forteller om dårligere livskvalitet i koronatiden.

Blant dem som har behov for omfattende tjenester, og blant dem med behov for sammensatte tjenester, var det henholdsvis 58 og 56 prosent som svarte at livskvaliteten var dårligere eller mye dårligere under pandemien enn før.

Samlet sett svarer om lag 50 prosent av de spurte at livskvaliteten har blitt dårligere under koronapandemien.

Mange av de spurte oppgir også at de har fått dårligere helse i koronatiden. Det gjelder 30 prosent av alle spurte, og 38 prosent av dem som har behov for sammensatte helse- og velferdstjenester.

Mer å gjøre for pårørende

Bortfall av tjenester har ført til større ansvar for pårørende, viser undersøkelsen.

Opp mot 70 prosent av de pårørende som har svart, oppgir at de har gjort mer eller langt mer pårørendearbeid under pandemien enn tidligere.

Om lag en fjerdedel svarer at de i stor eller svært stor grad har gjort mer som pårørende fordi de har vært redd for smitte.

Helsetilsynet er bekymret over funnene i undersøkelsen.

«Samlet tegner resultatene et bilde som gir grunn til å stille spørsmål ved om sårbare brukere får dekket sine grunnleggende behov og får forsvarlige tjenester», skriver tilsynet i rapporten der undersøkelsen presenteres.