Dårligere veier i ni fylker

Rapporten «Kvaliteten på det norske veinettet: status for riks- og fylkesveier» blir tirsdag overrakt samferdselsminister Ketil Solvik-Olsen (Frp). Rapporten, som er laget av Rambøll for OFV, tar for seg riks og fylkesveier i samtlige fylker.

Ifølge rapporten innfrir ingen norske veier standardkravene. Alle fylkene har avvik fra veinormalene på riksveiene, viser rapporten.

Feil vei

Oslo er blant fylkene der utviklingen har gått i feil retning de siste årene. På bunn ligger Hordaland, Sogn og Fjordane og Telemark, mens Vestfold, Hedmark og Akershus har Norges beste veier.

– Alle som kjører litt utenom hovedveiene, enten det er i storbyene eller ute i distriktene, opplever ofte et veinett som ikke holder mål. Verken for person- eller yrkestransport, sier OFV-direktør Øyvind Solberg Thorsen.

Mens 10 av 19 fylker har fått jevnere vei i perioden 2009-2014, har ni fylker fått mer ujevn og til dels betydelig dårligere vei.

Standardkrav

– Situasjonen går mange steder på sikkerheten løs. Dette understreker tydelig behovet for standardkrav for fylkesveiene, sier Solberg Thorsen.

Rapporten viser at de store forskjellene mellom fylkene gjelder alle veigrupper: Gamle- og nye fylkesveier, riksveier og europaveier.

– Ulikhet i kvalitet gir et ulikt tjenestetilbud, avhengig av hvor man bor. Slik skal det ikke være, sier Solbeg Thorsen.

Han mener regjeringen må gjennomføre sitt løfte om innføring av standardkrav til fylkesveinettet, slik man har for riksveiene.

Ovverasket minister

Den dårlige veistandarden overrasker samferdselsminister Ketil Solvik-Olsen.

– Økonomisk har fylkene blitt satt i stand til å gjøre mer, sier han til NTB.

Han peker på at Høyre/Frp-regjeringen i budsjettet for 2017 foreslår å bevilge drøyt 19 milliarder kroner til vei. I 2013, da de blåblå tok over, var bevilgningen på 12,4 milliarder.

Solvik-Olsen mener ansvaret for den nedadgående veistandarden ligger hos fylkene.

– Det er fylkeskommunen som eier fylkesveiene. Men vi vet også at i 2010 fikk fylkene mange dårlig vedlikeholdte riksveier i fanget. Det gjorde det ganske uoverkommelig for fylkene å sette i gang vedlikehold av alle disse på en gang. Gamle statlige synder har nå blitt fylkenes problem, sier han.

Også 3 prosent av det kommunale veinettet er blitt dårligere. Ifølge Anne Johanne Enger i KS vil det koste rundt 33 milliarder kroner å ta igjen etterslepet, noe som innebærer en betydelig styrking av kommuneøkonomien. Men Solvik-Olsen kan ikke love større kommunebudsjetter.

– Må prioritere

– Vi har økt fylkenes og kommunenes handlingsrom de siste årene. 2015 viste seg å være det beste året for kommunebudsjettene på ti år, sier han.

– Men det handler også om at fylker og kommuner må prioritere vei. Vi ser at i en del fylker er man faktisk bevisst på at forfallet kommer til å øke fordi man prioriterer andre ting. Da er det faktisk velgerne som har satt sammen de fylkestingene, konstaterer han.

– Kommer du til å styrke bevilgningene til vei framover?

– Vi har økt budsjettene til vei i et større tempo enn noen gang tidligere. Men vi har fått en stor jobb i bagasjen fra tidligere regjeringer. Det klarer vi ikke å fikse på en-to-tre.