Data­giganter kjemper om IKT-grunnmuren i Helse Sør-Øst

Det foregår for tiden et stortstilt arbeid for å modernisere den digitale grunnmuren i helsevesenet. For at vi i fremtiden skal kunne la datadrevne doktorer i nettskyen kurere oss, må det gjøres et grundig standardiserings- og harmoniseringsarbeid i dag. Regjeringen vil ha pasientens helsetjeneste, og det betyr data som snakker sammen.

– Bedre IKT-tjenester er en forutsetning for å levere bedre helsetjenester. Samtidig glemmer vi lett hvordan tjenestene var før. Se bare på automatisk frikort og e-resept, og i 2016 kommer nettapoteket, sier helseminister Bent Høie.

For tiden er det Sykehuspartner som har ansvaret for Helse Sør-Østs digitale infrastruktur og for arbeidet med den såkalte digitale fornyelsen. Det innebærer drift av over 40 datasentre og oversikt over et knippe på intet mindre enn 3000 applikasjoner. Det er for mye, har man bestemt. Tanken er at Sykehuspartner skal hjelpe helsevesenet mer direkte og ikke bruke ressurser på å drifte og utvikle datasentre. Målet er derfor å komme ned til to eller tre sentrale datasentre og rundt 1000 applikasjoner.

Dette er imidlertid en så stor oppgave at man har sett seg nødt til å skaffe ekstern hjelp.

Og hjelpen skal komme i form av en langsiktig samarbeidsavtale med en leverandør som kan ta seg av moderniseringen av mye av det som utgjør fundamentet i et velfungerende IKT-system: PC-ene, skriverne, videokonferanseutsyret, alarmene, det trådløse nettet, kjernenettet, datarommene, serverne, lagringen og andre plattformtjenester. Anbudet er lagt ut som en såkalt dialogbasert anskaffelse.

En langsiktig avtale vil ha stor innvirkning på hele regionen. Når Sykehuspartner ikke lenger trenger å eie og investere i utstyr, er tanken at ansvaret for forvaltningen som utgjør en vesentlig kostnad knyttet til dagens anlegg, også skal falle bort.

– Gjennom en langsiktig samarbeidsavtale vil vi få økt tilgang på kapasitet og kompetanse, og dermed raskere kunne få til en helt nødvendig modernisering av IKT-infrastrukturen i regionen, sier direktør for teknologi og e-helse i Helse Sør-Øst Thomas Bagley på foretakets hjemmesider.

Det er relativt store greier. Til sammen er kontrakten sannsynligvis verdt milliarder. Ifølge McKinsey utgjør investeringer i infrastruktur omlag 30 prosent av de totale IKT-investeringene i helse-Norge.

I tillegg vil det være gode muligheter for at den som vinner denne kontrakten sitter på en honningkrukke. Styret i Helse Sør-Øst påpeker også i styredokumentene fra møtet i september at når en leverandør blir bundet såpass opp i driften av viktig infrastruktur, blir risikoen for lock-in – at den samme leverandøren blir sittende med kontrakten til evig tid – betydelig og må balanseres. Estimater har pekt på at kontraktens varighet ikke bør overgå 7 år, og det er lagt opp til at den skal kunne fornyes hvert år opp til denne teoretiske grensen.

Det er fire hovedgrupperinger som er kvalifisert til den siste runden: IBM, Sopra Steria, HP og CSC. Alle aktørene har også et kobbel med underleverandører tilknyttet tilbudet sitt.

Det er flere grunner til at leverandørene følger dette anbudet med ekstra spenning. En analyse fra McKinsey utgitt tidligere i år peker på at etter en lang periode med underinvesteringer på IKT-området har det skjedd et betydelig løft de siste 2-3 årene. Ifølge McKinsey er det de regionale helseforetakene, med Helse Sør-Øst i spissen, som har mobilisert på IKT-fronten. Likevel er det ikke snakk om noe bonanza. Norge kommer bakfra med et etterslep, og det er først nå aktiviteten i Norge kan sies å være på nivå med snittet i OECD-landene. I perioden 2005 til 2011 var veksten på 12 prosent i året, ifølge McKinsey-rapporten. Deretter kom gullårene 2012 til 2014 hvor den årlige investeringsveksten var på hele 36 prosent per år. Nå ligger 2014 an til å bli det foreløpige toppåret for IKT-investeringer i helsevesenet med 2,463 milliarder kroner. Den årlige veksten frem til 2018 er anslått til minus 3 prosent. Likevel er nivået mye høyere enn alle årene før 2014.

IBM er kanskje den ferskeste rytteren i gruppettoen. Selv om selskapet har en lang og innflytelsesrik tradisjon innen IKT, er det først de siste årene at IBM virkelig har satset tungt på helsesektoren. En av grunnene er nyvinningen Watson. Programmet som ble det første til å slå den menneskelige verdensmesteren i Jeopardy i 2011, representerer ifølge IBM ikke bare en innovasjon, men en teknologisk revolusjon på størrelse med de første datamaskinene selv.

Da internasjonal direktør for kontrakter med offentlig sektor i IBM, Dan Pelino, nylig gjestet Norge var det ikke bare for å løfte IBMs kandidatur i kampen om infrastrukturen til Helse Sør-Øst, selv om han til Ukeavisen Ledelse bekreftet at det selvsagt var en kontrakt selskapet var svært interessert i, men også for å vise frem hva Watson etter hvert kan være i stand til å utføre for norske pasienter.

– Vi vil svært gjerne drifte infrastrukturen. Det er noe vi har gjort for sykehus i lang tid og er noe vi kan bidra med også her. Men det handler om mer enn det. Det handler om å ta de dataene og foreta analyser som kan føre til en mer persontilpasset behandling og bedre omsorg, sier han.

Hvor Watson skiller seg fra andre datamaskiner er at den er i stand til å forstå naturlig språk og å lære. Et spørsmål fra en lege for eksempel, vil starte en prosess i Watson hvor den tolker spørsmålet, søker i sin enorme kunnskapsdatabase, gjerne utfører egne analyser - nylig kjøpte IBM en teknologi som setter Watson i stand til å lese og tolke røntgenbilder - vurderer pasientens kliniske, genetiske og sosiale bakenforliggende data med datakraft fra nettskyen, og gi et svar i form av tre forslag til en diagnose. Så er det fortsatt opp til legen å stille den endelige diagnosen, mens Watson lærer seg nye ting.

IBM har delt dataene om en person inn i tre bolker. Kliniske data er det som kan samles inn om kroppen din med for eksempel et termometer og et stetoskop og har vært grunnpilaren i legens diagnoser siden de første medisinske instrumentene. Men dagens teknologi åpner for så veldig mye mer. Faktisk anslår IBM at kliniske data kun utgjør 10 prosent av de potensielle helsedataene om deg. 30 prosent er såkalte genetiske data, for eksempel hele ditt genom med alt av gentiske sykdommer og annen uhumsk. De siste 60 prosentene er sosiale og økonomiske bakenforliggende data som også er med på å danne det hele og fulle bildet av hvem man er, medisinsk altså. En mann født på det tidligere arbeiderstrøket Sagene i Oslo rett etter krigen er ventet å leve 20 år kortere enn en mann født samme år på Vindern. Alt dette vil IBM mate Watson med, og dette er data som vi snart kommer til å drukne i.

– Mengden medisinske data dobler seg hver 73. dag, sier Pelino som har vært med på utviklingen av Watson siden starten.

Siden nyttår har mengden helsedata dermed doblet seg 3,7 ganger. Innen året er over, vil verden ha nesten fem ganger mer helsedata enn ved årets begynnelse. Kampen vil stå om hvem som best kan ta disse i bruk.

I Norge har Watson allerede bidratt til å gjøre helsevesenet litt mer effektivt. På et sykehus på nordvestlandet ble Watsons analysekraft brukt til å avdekke at risikoen for infeksjon etter en type mageoperasjon økte betraktelig først to til tre dager etter operasjonen. Men på sykehuset hadde det alltid vært vanlig praksis å ta nye blodprøver hver andre time etter operasjonen. Analysen viste at man kunne spare pasienten for årelatingen og sykehuset for arbeidet.

Det var tidligere i september at IBM åpnet hovedsenteret til nysatsingen Watson Health i delstaten Massachusetts i USA. Som en del av satsingen har IBM inngått en rekke partnerskap med flere store aktører innen helsemarkedet, blant annet Teve Pharmaceuticals og flere lokale sykehus. I tillegg har datagiganten kjøpt opp et knippe teknologiselskaper. Planen er å bruke teknologien til å styrke Watsons analyser.

Enkelte aktører har pekt på IBMs helseprosjekt som et forsøk på å finne nye markeder uten at det ligger en dypere strategi bak. Markedsverdien på konsernet har dalt med 30 prosent siden toppnoteringen i 2013. Og det er få tegn på at aksjemarkedet har kjøpt omstillingsplanene til nå.

Nå er ikke Watson med på å styrke IBMs sjanser i kampen om Helse Sør-Øst infrastruktur. Til det handler dette anbudet ikke nok om systemer og for mye om god gammeldags hardware til at Watson spiller noen rolle, men IBM fastholder at det vil være en fordel å kontrollere infrastrukturen når dataene skal mates i det som måtte komme av fremtidige analyseprogrammer - uavhengig av om de heter Watson eller noe annet.

Dan Pelino peker på at fremtidens analysesystemer og dagens IKT-infrastruktur henger tett sammen.

– Uten en robust infrastruktur kan ikke Watson være særlig til hjelp. Watson kan se på data og hente inn andre hjelpemidler til analysen, men Watson må fortsatt finne dataene. Og dette er lettere om du organiserer og bygger en robust infrastruktur, sier han.

Ved årsskiftet trådte to nye lover i kraft som for alvor bereder grunnen for det moderne datadrevne helsevesenet også her i Norge. Den nye pasientjournalloven og helseregisterloven muliggjør i større grad deling av data.

– Tidligere var lovverket en hindring. Dette har vi gjort noe med. Pasientrettighetsloven åpner for å hente informasjon fra siloene. Nå kan to virksomheter dele informasjonen, sier helseminister Høie.

Han tror personvernet vil styrkes med nye IKT-løsninger.

– Før lå journalene slik at ingen visste hvem som hadde lest dem. Nå får vi tilgangslogger som sikrer at vi vet hvem som har sett på dataene våre. Jeg ser på det som en styrke, sier Høie.