De beste innovatørene får ikke med seg resten av næringslivet

Torsdag kveld var det igjen tid for sentralbanksjef Øystein Olsen å håndhilse på hele den norske økonomiske- og politiske eliten som hadde trappet opp på Grand Hotel for å delta på den tradisjonsrike Norges Banks årsmiddag.

Som vanlig holdt sentralbanksjefen en tale for gjestene hvor han gir sitt syn på norsk og internasjonal økonomi.

I årets tale tok Olsen opp hvordan ny teknologi har hatt store konsekvenser for mange viktige nøkkeltall, blant annet produktivitetsveksten. Det er når vi som nasjon klarer å gjøre mer med den arbeidskraften vi har at produktiviteten øker. Derfor er vekst i produktiviteten kritisk for lønnsveksten.

Olsen peker på at den teknologiske utviklingen på en del områder seg ut til å gå raskere enn noen gang, men at denne utviklingen ikke dukker opp i produktivitetsveksten for økonomien som helhet. Fra høy vekst frem til 80-tallet og middels vekst frem til 2000-tallet, har produktiviteten kun økt med en prosent i året i det siste, hos Norge og andre rike land.

Olsen peker på at det kan skyldes at det tar tid før ny teknologi slår bredt gjennom i produksjonen av varer og tjenester. Det er først når IKT reduserer bruken av arbeidskraft at produktiviteten skyter fart.

Han viser videre til det han omtaler som et interessant mønster. I flere sektorer har forskjellen økt mellom de mest produktive bedriftene og de øvrige.

«Mens veksten i produktivteen har holdt seg godt oppe hos bedriftene som ligger i front, har utviklingen i resten av økonomien vært vesentlig svakere.»

Olsen mener det kan tyde på at det ikke er selve innovasjonstakten det er noe i veien med. Vi er fortsatt veldig gode på å gjøre ting bedre i noen virksomheter. Problemet er bare at overføringen av ny teknologi fra frontbedrifter til resten av næringslivet ikke fungerer.

Leder i Digital Norway, Tor Olav Mørseth, var ikke blant de inviterte gjestene, men Digital Norway har satt seg overføring av teknologi fra de beste til andre som mål og noterer seg sikkert Olsens lissepasning.

Nå mener sentralbanksjefen at tiden med lav produktivitetsveksten kan være over. Han ser tegn til at investeringene er på vei opp i flere land. «Det kan gi et løft i produktiviteten».

Samtidig minner han på at vi må omstille oss videre:

«Men det kommer ikke av seg selv. Den teknologiske utviklingen gir muligheter som det er opp til oss å utnytte. Omstilling av økonomien må fortsette. En vellykket omstilling krever et fleksibelt arbeidsmarkedet, høyt utdanningsnivå og et godt sosialt sikkerhetsnett»

Fallende lønnsandel

Og så var det dette med en åpen økonomi da. Det kan selvsagt stikke kjepper i hjulene for lønnsveksten.

I talen sin tok Olsen seg også tid til å kommentere på utviklingen i den såkalte lønnsandelen, altså hvor stor del av verdiskapingen som tilfaller lønnstakere. Siden 80-tallet har denne andelen falt fra 54 prosent til 51 prosent i flere rike land.

For økonomer har dette skapt debatt. Lenge har man latt seg forbløffe over hvor stabil denne andelen har vært over tid. I hvert fall frem til de siste tiårene.

Den viktigste forklaringen er at arbeidskraften i rike land har fått større konkurranse fra andre lands arbeidskraft.

Olsen trekker også frem at oppslutningen om fagforeningene er mye lavere nå. Siden 1980 har andelen av de sysselsatte i OECD-området som er fagorganisert, falt fra rundt 35 prosent til under 20 prosent.