– De blir rike på vår bekostning

Mens Norsk helsenett tjener penger på IKT-tjenester andre helseetater er pålagt å kjøpe hos dem, må Folkehelseinstituttet kvitte seg med ansatte.

Norsk helsenett løfter fram sitt positive driftsresultat i sin årsrapport. Det får andre deler av helseforvaltningen til å steile.

– De er blitt rike på vår bekostning, sier Marc Gayorfar i Folkehelseinstituttet.

Fra underskudd til overskudd

«Omsetningen for 2017 var 620,9 MNOK mot 388,9 MNOK i 2016, og årsresultatet viser et overskudd på 6,3 MNOK mot et underskudd på 19,5 MNOK året før».

Slik lyder det glade budskap i Norsk helsenetts årsmelding.

For å forstå hvorfor dette provoserer andre deler av den statlige helseforvaltningen, må vi ta et par steg tilbake.

Fra 1. januar 2017 overtok Norsk helsenett flere administrative oppgaver fra de andre forvaltningsetatene innen helse – totalt 11 etater – både Helsedirektoratet, Helsetilsynet og Folkehelseinstituttet, har sammen med åtte andre forvaltningsorganer måttet overlate blant annet IKT-tjenester og anskaffelser til Norsk helsenett. Dette er en del av effektiviserings- og avbyråkratiseringsreformen i statsforvaltningen som regjeringen har satt I gang.

Dagens Perspektiv har tidligere skrevet om at gleden over denne omorganiseringen ikke akkurat har stått I taket hos de andre helse-etaene. Blant annet er det påpekt at tjenestene fra Norsk helsenett er både dårligere og dyrere enn da de ulike etatene selv besørget IKT-tjenester og anskaffelser. Direktør ved Folkehelseinstituttet, Camilla Stoltenberg, skrev ved nyttårsskiftet et skarpt brev til Helse- og omsorgsdepartementet i sakens anledning, der hun advarte om konsekvenser i form kutt i kjerneoppgaver som for eksempel smittevernberdskap.

• Bent Høie: – Vi evaluerer nå konsernmodellen

Koster mer enn man sparer?

Men i sin årsmelding for 2017, er Norsk helsenett (NHN) fornøyde:

«NHN har utarbeidet en gevinstrealiseringsplan knyttet til det administrative tjenestesenteret for den sentrale helseforvaltningen som vi etablerte fra 1.1.2017. Planen inkluderer estimerte gevinster innenfor tjenesteområdene IKT og anskaffelser. Det er identifisert gevinster på 350 MNOK over 10 år for prosjekter som er igangsatt og knyttet til dagens tjenesteleveranser. Identifiserte gevinster vil ikke bare realiseres i form av kostnadsreduksjoner, men også i form av redusert kostnadsvekst og økt kvalitet», heter det i årsmeldingen.

– NHN skryter på seg mye, men nevner ikke med et ord de skyhøye ekstrakostnader de har påført oss for de samme tjenestene. Fra 2016 til 2017 har de snudd 19,5 millioner underskudd til 6,5 millioner i overskudd med våre penger, sier Marc Gayorfar, som er hovedtillitsvalgt for Norsk tjenestemannslag (NTL) i Folkehelseinstituttet. Og han har mer på lager:

– Norsk helsenett skryter av at gevinstrealiseringen er «i rute», det vil si 350 millioner i gevinst i løpet av 10 år. Men de samlede økte kostnadene de har påført de etatene de selger tjenestene til er mye større enn gevinstrealiseringen. Det er enkelt regnestykke. Og etatene har ikke annet valg enn å kjøpe de samme tjenestene av NHN til dyrere pris, for de har i realiteten monopol, sier Marc Gayorfar.

Folkehelseinstituttet må nedbemanne

Folkehelseinstituttet går ifølge Gayorfar nå mot nedbemanningsrunde nummer to i løpet av like mange år – altså en ny runde med sluttpakker og oppsigelser. Men Gayorfar frykter at det ikke vil stoppe der, og at det bare vil bli verre.

Folkehelseinstituttet har nedbemannet med 20 prosent av staben sin de siste 2,5 årene ifølge Gayorfar.

– Vi har brukt sluttpakker og naturlig avgang, likevel ble 40 stykker overtallig og måtte slutte. Og flere vil det bli. Jeg regner med at vi må ned med mellom 60 og 80 ansatte til innen 2020, dersom det ikke kommer mer bevilgninger over statsbudsjettet. – Vi er i dag underfinansiert med ca. 40 millioner for 2019, men ser at dette tallet høyst sannsynlig vi øke, sier Marc Gayorfar.

Ifølge ham er rundt halvparten av de 40 millionene merkostnader knyttet til kuttene Folkehelseinstituttet har blitt påført, mesteparten på grunn av tjenester de er pålagt å kjøpe fra Norsk helsenett, mens den andre halvparten er presserende investeringsbehov.

– Det er et par reelle risikomomenter som kan gjøre vår vanskelige budsjettsituasjon enda verre. I statsbudsjettet 2019, som kommer til høsten, frykter vi ytterligere nedskjæringer og fortsatt krav om effektivisering av driften. I tillegg er jeg redd for at kostnadene for NHNs tjenester vil øke ytterligere i løpet av året, da de skal etablere en ny prismodell. Det er en uforutsigbarhet vi vanskelig kan leve med, og som har vi har måttet finne oss i 2-3 år, sier Gayorfar.

Les mer om striden rundt kosernmodellen:

• Må punge ut for omstridt konsernmodell
• Effektiviseringstiltak øker kostnadene med 80 prosent
• Ap lite imponert over Høies effektivisering
• Overveiende positiv erfaring