De borgerlige partiene langt bak formkurven fra forrige stortingsvalg

Mai måned går mot slutten og dermed er også nettstedet Poll of polls klar med sin gjennomsnittsberegning av de nasjonale meningsmålingene for måneden.

Beregningen viser at de rødgrønne partiene, inkludert Rødt og MDG, ville fått 105 mandater på Stortinget dersom den var valgresultatet. Til sammenligning ligger de borgerlige partiene, inkludert Frp, an til å få 64 mandater, ifølge snittmålingen.

Johan Giertsen, som står bak Poll of polls, sier at størrelsen på de to blokkene har holdt seg veldig stabilt gjennom hele 2021. Han viser til at Arbeiderpartiet, Senterpartiet, SV, MDG og Rødt ble målt til 57 prosent ved utgangen av januar og til 57,2 prosent ved utgangen av mai.

– Det er egentlig helt utrolig hvor små endringer det har vært mellom blokkene. Størrelsen har endret seg med én til to tideler. De fem første månedene av året har ikke brakt noen endringer. Det er selvsagt endringer innad i blokkene, men ikke på tvers av dem, sier han til NTB.

Giertsen er selv Høyre-medlem.

Peker på 2017

Selv om de borgerlige partiene har ligget stabilt bak de rødgrønne i flere måneder, har statsminister Erna Solberg har vist til forrige stortingsvalg i 2017 for å påpeke at ting kan endre seg fram mot valget.

– Nå må alle journalister huske på det de sa våren 2017. Dette er en måling som viser mindre avstand mellom min blokk og den rødgrønne blokken enn mange andre målinger. Men det blir en tøff fight fram til valget, sa Solberg da hun kommenterte NRKs såkalte supermåling i slutten av april.

På supermålingen ble Høyre målt som største parti, men de borgerlige partiene var langt unna å få flertall på Stortinget.

Høyre-nestleder Jan Tore Sanner trakk også fram 2017-valget da han fredag kommenterte Dagbladets maimåling.

– Situasjonen ligner på hvordan det så ut før sommeren og valgkampen i 2017. Jeg er optimistisk og gleder meg til å ta fatt på valgkampen, sa Sanner.

Langt bak

Ser man tilbake på snittmålingene til Poll of polls i 2017 , da de borgerlige partiene reddet inn valgseieren de siste månedene, var de imidlertid langt bedre stilt i enn de er nå.

Den gang ble Høyre, Venstre, KrF og Frp i mai målt til å kunne få 78 mandater, mot 91 til Ap, Sp, Sv, R og MDG.

19 mandater skilte altså blokkene i mai 2017, mot 39 i mai i år. Avstanden er dermed doblet og de borgerlige partiene har en jobb foran seg hvis de skal klare å snu flertallet slik de gjorde i 2017.

– Det som skjedde i 2017, var at rødgrønn side ledet i første halvår. Så kom august hvor Ap fikk problemer. Endringene som skjedde i 2017, kom i stor grad i valgkampen i august, sier Giertsen.

Dermed er det ikke utelukket at det samme kan skje igjen, selv om det har ligget veldig stabilt så langt.

– Men jo lenger denne stillingen varer for de rødgrønne, jo mer fortrøstningsfullt ser de fram mot valget. I tillegg har vi jo et helt nytt moment med pandemien, som man ikke hadde i 2017. Det kan også påvirke sluttfasen i valgkampen, sier Giertsen.

Prosentgap

Hvorvidt småpartiene havner over sperregrensen vil bli avgjørende for mandatfordelingen.

På maimålingene fra 2017 lå KrF an til å havne over sperregrensen og ville fått inn ni mandater, mens de i mai 2021 havner under og ligger an til å få tre mandater.

Men også når man ser på den prosentvise oppslutningen er de rødgrønne partiene et godt stykke lenger foran enn på samme tid i 2017. Til sammen ble den borgerlige blokken målt til 44,4 prosent i mai 2017 og de rødgrønne til 53,7.

På maisnittet i 2021 får de borgerlige 40 prosent og de rødgrønne 56,9 prosent. Gapet har altså vokst fra 9,3 prosentpoeng i mai 2017 til 16,9 prosentpoeng på snittmålingene i mai 2021.

I mai 2021 havner både KrF og Venstre under sperregrensen, mens MDG og Rødt kommer over og får henholdsvis sju og åtte mandater, ifølge Poll of polls.