– De gode klimaløsningene oppstår i møtet mellom forskere og politikere

Dagens Perspektiv skrev i går om klimaforskere med politisk brodd i forbindelse med FN-rapporten om 1,5 graders global oppvarming som presenteres mandag 8. oktober.

I følge en av rapport-forfatterne ikke i nærheten av å nå målet satt ut i Parisavtalen om å holde jorda til 1,5 graders global oppvarming.

Det økende presset og stadig mindre tid til rådighet har gjort at en rekke organisasjoner og forskere har tatt til orde for at forskere må ta en ytterligere politisk rolle dersom vi skal nå klimamålene.

Direktør i Cicero, Kristin Halvorsen, mener imidlertid ikke at det er forskningsinstitusjoner som Cicero sin rolle å legge politiske føringer.

– Vi skal bidra med forskning, kunnskap, formidling og samarbeide, men ikke være aksjonister som forskningsinstitutt, sier hun.

Halvorsen mener det er særdeles viktig å skille mellom forskningsinstitusjoner og miljøorganisasjoner som for eksempel Zero og Bellona som har som klar rolle i å påvirke politiske beslutninger i favør for klimaet.

– Vi er et forskningsinstitutt og alle skal ha tillit til at det vi kommer frem til ikke er en del av en kampanje.

– Men at enkeltforskere kan være mer politiske - det er jo en annen sak, legger hun til.

Den prisbelønnede Cicero-forskeren Bjørn Samset uttalte i forrige uke uttalte at forskrere også kan være politikere.

Men man kan ikke forske seg frem til politiske tiltak, sier Halvorsen.

– Vi må hele tiden være bevisste og reflektere rundt vår egen rolle fordi det vi kommer med må være troverdig og kunnskapsbasert og med respekt for at man kan ikke forske seg frem til den ideelle klimapoltikken.

De gode klimaløsningene

Halvorsen mener samtidig at de gode klimaløsningene oppstår i møtet mellom klimaforskere og beslutningstagere og at det er viktig at forskning på denne måten kan settes i riktig kontekst.

– Vi har også veldig god erfaring fra den forskningen vi driver på kommunenivå. Der har vi samarbeid med ulike beslutningsaktører og her bidrar forskerne inn med det som de kan, men samtidig er de jo avhengig av mange andre aktører med innsikt i kommunal forvaltning og ulike lokale løsninger. Det er via den møteplassen at de gode klimaløsningene finnes.

– Vi har også etablert møteplasser mellom klimaforskere og finanssektoren for å rett og slett å prøve og oversette klimaforskning til et språk som er mulig for finanssektoren å oversette til finansiell risiko, sier Halvorsen.

– Men vi må sørge for at de demokratiske systemene for å fatte vedtak er så oppdaterte som de kan være til enhver tid.

Viktig med formidling underveis

Fordi forskningsprosjekter gjerne tar lang tid er det viktig at forskere bidrar til å formidle den nyeste kunnskapen underveis i prosessen, mener Halvorsen.

– Vi må formidle forskningsresultater underveis fordi den omstillingen som skal skje går, og må gå fort, og det er viktig at forskere bidrar med de siste forskningsresultatene og den nyeste kunnskapen slik at de som skal ta beslutninger er så oppdatert som mulig.

Mari Sundli Tveit, rektor ved Norges miljø- og biovitenskapelige universitet (NMBU), understreker i likhet med Halvorsen at formidling av forskning er en av forskerens viktigste roller.

– Jeg blir veldig glad når mine forskere deltar i samfunnsdebatten på faglig grunnlag. Jeg mener at det er utrolig viktig for samfunnsutviklingen. Det må vi bare heie på på alle mulige måter, sier Tveit.

Hun legger til at handlingsforslag ikke er det samme som å legge politiske føringer:

– Det er mye forskning som også resulterer i handlingsforslag, men det er ikke det samme som å gå inn i politikken. Det er politikken som avgjør hva man går for. Men det er jo absolutt vanlig at forskning også gir gjennomslag for handling. Det er først og fremst det som er vår rolle.

FNs generalsekretær Antonio Guterres har i forkant av 1,5-gradersrapporten etterlyst sterkere lederskap blant verdens regjeringer på klimafronten dersom vi skal greie å nå målet om 1,5 graders global oppvarming.

Med mindre dagens utslipp reverseres innen 2020, vil det være umulig å holde global oppvarming under 1,5 grader.