– Den intellektuelle eliten trenger en lærepenge

Dette skriver Quy Huy, professor i strategisk ledelse ved INSEAD. I ettermælet av Trumps seier har en og annen ekspert kommet ut og forklart hvor spådommen slo feil, og hvordan man kunne ta så feil. Men i mange tilfeller blir unnskyldning til bortforklaring – ydmykhet til overlegenhet.

Washington Post skriver at «vi trodde at […] Amerika var bedre enn som så. Jeg kan skylde på journalister for mye, men ikke for det».

En britisk professor ble sitert i å ha uttalt av «det er ikke lenger økonomien det er noe galt med, det er identiteten og kulturen».

Dette er ikke en unnskyldning – dette er å finne en syndebukk, dette er rettferdiggjøring av den intellektuelle elitens egne feiltrinn, skriver Huy, og påpeker at ekspertene har oversett hvordan økonomisk usikkerhet historisk sett har ført til identitets- og kulturbaserte opprør.

Profesjonalitetsfellen

Bare dager før valget i USA, ble Clinton spådd som USAs 45. president. Med sine detaljerte og rasjonelle planer skulle hun finjustere landet. Men det var ikke finjustering de amerikanske borgerne ville ha. Det inspirerte ikke, mener Huy.

Trump fanget middelklassen. Den store folkegruppen som lever i økonomisk usikkerhet, og som trengte et utløp for sin frustrasjon. Trump spilte på disse følelsene, og kunne derfor si nesten det han ville ellers.

Huy forklarer dette som profesjonalitetsfellen, en pandemi blant ekspertene. En overvekt av fokus på intellektuelle detaljer i stedet for å appellere til den store majoriteten på en forståelig måte, noe Trump gjorde med dødelig presisjon.

Analytisk selvmord

I kjølvannet av Brexit og Trump har ekspertene fortsatt ikke noe godt svar på den emosjonelle appellen den populistiske høyresiden har vist seg å ha. Dersom ekspertene fortsetter å kommunisere sin analytiske og moralske overlegenhet vil det også fortsette å gi økt gjenklang for det populistiske budskapet på den andre siden.

Huy forklarer at vi trenger den analytiske tilnærmingen, men at vi også må motivere gjennom håndgripelige og forståelige budskaper. Finner man ikke denne balansen risikerer man å fremmedgjøre middelklassen, og populismen får fortsette å skinne.