Den kommende geopolitiske kampen om hydrogenet

Hydrogen blir sentralt i fremtidens energisystemer. Hva blir de geopolitiske ramifikasjonene?

Før EU lanserte en egen strategi for hydrogen denne uken, var det lagt frem 19 nasjonale veikart. Men ingen av dem så ambisiøs som EUs som tar pusten fra bransjen selv.

Det som ikke kan gå på strøm, som tunge kjøretøy og fly, skal over på hydrogen, og innen 2030 skal det produseres 10 millioner tonn grønt hydrogen fra fornybare kilder.

Det vil kreve elektrolysekapasitet på 40 gigawatt – 200 ganger mer enn dagens totale kapasitet.

Norsk oljebransjes håp, det blå hydrogenet lagd av naturgass hvor CO2et fanges og lagres, skal også støttes i en periode for å nå de enorme visjonene om at 24 prosent av verdens totale energiforbruk skal lagres midlertidig som hydrogen innen 2050.

Å bygge grønn kapasitet vil ta tid, så inntil videre blir man nokså avhengig av fossile kilder i produksjonen som i dag uansett står for 99 prosent. Men spørsmålet er hvor lenge det kan vare.

Ifølge EUs strategi er estimert kostnad for blått hydrogen 1,5 euro per kg, mens prisen på det grønne hydrogenet ligger på 2,5 til 5,5 euro per kg. I rapporten går det frem at en karbonpris på 55 til 90 euro per tonn CO2 vil sidestille de to prismessig.

Det er ikke langt unna det faktiske avgiftsnivået man ligger på i Norge i dag. Litt avhengig av hvilken utslippskilde man ser på, ligger avgiftene rundt 500 kroner per tonn. Klimakvoteprisen er lavere på 160 kroner per tonn.

• LES OGSÅ | 6 ganger høyere pris på CO2-utslipp

Men prisen faller på fornybar energi og dermed blir også fornybart hydrogen rimeligere. Prisen på elektrolysører, som blant annet det norske selskapet Nel Hydrogen produserer, er av EU-kommisjonen ventet å kuttes i to innen 2030.

Den nye oljen?

Det som er sikkert er at fossilt brennstoff vil få en tøff konkurrent. Det har vekket liv i de som studerer maktforhold.

I forskningsartikkelen The new Oil? The geopolitics and internasjonal governance of hydrogen publisert i tidskriftet Energy Research & Social Science, har forskerne Thijs Van de Graaf, Indra Øverland ved Nupi, Daniel Scholten og Kirsten Westphal sett på hva som kan skje geopolitisk når hydrogen tar stadig større plass i energimarkedet.

Et fremtidig marked på, ifølge EUs estimater, 6000 milliarder kroner kan få store konsekvenser.

Forskerne argumenterer for at over tid har handel med hydrogen potensial til å lage en ny klasse energieksportører og på fundamentalt vis omskape det geopolitiske landskapet som i dag er bygget rundt olje- og gasseksport.

De mener det kan være lærdom å hente fra markedet i flytende naturgass LNG. Dette markedet ble ikke skikkelig stablet på beina før Japan tok ansvar og ble en stor importør. Det har også vist seg vanskelig å opprette karteller og internasjonale samarbeidorganisasjoner som man gjerne har sett innen olje.

Teknologirisiko

Forskerne peker på at det fortsatt ikke er gitt at hydrogen «vinner» kampen om å bli den foretrukne energibæreren etter strøm. Men dersom det skulle bli det, vil det være mye å tjene på å ha satt i gang med infrastruktur-utbyggingen tidlig. Noe man nå ser at mange land posisjonerer seg for.

På den annen side, skulle det vise seg at andre løsninger er mer energieffektive eller økonomiske, kan man også bli sittende med et system som har kostet dyrt å bygge ut.

3 mulige konsekvenser

Forskerne peker ut tre retninger for veien videre. For det første vil det opprettes nye avhengighetsforhold mellom stater dersom enkelte land går for storstilt import av hydrogen.

For det andre kommer endringer mellom aktørene som i dag er i fossilbransjen og som kanskje får en livline gjennom hydrogenproduksjon.

Og den tredje konsekvensen går ut på at det kan oppstå økt rivalisering mellom landene.

Nye handelspartnere

Selv om hydrogen i motsetning til olje kan produseres overalt, vil det trolig oppstå handel mellom landene.

Japan har i likhet med EU store planer for hydrogensamfunnet og er ventet å ville importere store mengder hydrogen når det blir praktisk mulig.

Japanske og sør-koreanske diplomater skal ha uttrykt ønske om at Norge bidrar. Australia og New Zealand har planer om å dekke det japanske markedet med egen produksjon for eksport.

Dette kan potensielt ta ned noe av presset på Hormuzstredet i Persiabukta hvor en høy andel av verdens oljetankere går i skytteltrafikk. En stor del av gassen som i dag sendes fra Russland til EU går gjennom utsatte rørledninger i Ukraina.

Kappløp

Videre peker forskerne på at Kina ifølge flere kilder har fabrikker som produserer elektrolysører 83 prosent billigere enn i Vesten.

«Dette kan gi opphav til frykt for at Kina skal dominere enda en fremtidig energiteknologi», skriver de i artikkelen og minner om at Kina allerede har inntatt kontroll over skjeldne mineraler og metaller til bruk i avanserte solceller og batteriteknologi.

Det kan også oppstå rift mellom landene når det kommer til lokalisering av industri. Land med enten de nødvendige fornybare eller fossile ressursene til å masseprodusere hydrogen vil kanskje få en fordel ved å legge kraftkrevende industri i nærheten.

Hydrogen har vært høyt oppe på den politiske agendaen før uten å ta av. Denne gangen ser det ut til at det skjer, med store konsekvenser for små eksportrettede land med store fossile reserver.